Jeg er syk, da. Så jeg drar på legevakta lørdag morgen, litt over åtte, svett og utslitt og jævlig, med to Ibux innabords. Sier jeg har influensasymptomer og får utdelt munnbind og hansker. Spedalsk! Blir henvist til et eget venterom der det sitter en kvinne til med munnbind. Herregud. Jeg fikk jo ikke puste. Var tett som ei potte i nesa og måtte sitte og ånde på meg selv inne i dette munnbindet. Ble helt fuktig. Den ene etter den andre ankommer isolasjonsrommet, iført samme spedalsk-oufit, kunne likesågodt ha vært bjeller. Heldigvis blir jeg kalt inn til legen først. Som også har munnbind og en heldekkende gul plastfrakk. Pesten kommer. Og den heter det samme som meg. Pussig.
Han tar tempen i øret mitt, og jada, når man kommer til legen er man alltid frisk; 35 i kroppstemperatur, liksom. Kunne kroppen min vært mer gørr mot meg? Vær litt syk når du bør være syk! VÆR SYK! Q-tips opp i nesa, ned i reagensrøret, q-tips ned i halsen, ned i reagensrøret, husk på å drikke mye og host i armkroken og takk skal du ha. Neste.
Det er det mest spennende jeg har opplevd siden... vel... siden jeg kan huske akkurat nå. Men det skal tas med i betraktning at jeg har hodepine i skrivende stund. Er ikke så lett å tenke da. Siden har jeg levd i isolasjon, delvis i mitt gamle fangehull, delvis i det nye, ved stua. Vel, jeg har hatt ett krumspring i det siste, det skal sies. Jeg gikk på butikken i dag og kjøpte ferdigmiddag fra Fjordland samt to lyspærer. 40 watt. Hver. Radical!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Hahaha! :) jeg hater sånne munnbind. Å puste inn og ut hva som føles er den samme lufta, og lukte på egen ånde er nasty. Men, men.
Legg inn en kommentar