Jul

Nå ligger jeg i sovesofaen hos M og B og venter på at jula skal komme og gå. I dag har vært den store familiedagen på godt og vondt. Jeg er temmelig sliten, i likhet med alle andre. Det var i bilen, på vei til Hamar, at jeg innså at familien min, som alle andres, forandrer seg. I er hjemme med to små barn, mamma er så sliten at hun sovner eller begynner å gråte hvor som helst, B er blitt gammel med det hvite håret rett til værs mens han kjører stødig i åtti kilometer i timen i åtti-sonen, og M er døv på det ene øret og stadig like redd for trekk fra bilvinduet som hun var da vi var på bilsommerferieturer i Danmark da jeg og I var små. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det hele. Og jeg må innrømme at mentale bilder av alder- og sykdom bare blir flere og flere. Det er kanskje sånn alle har det. Allikevel er det jul og alle er her, eller der, og det er godt.

Julefrustrasjon

Nå sitter jeg på skolen og forsøker å skrive ut tre helt uskyldige eksemplarer av bacheloroppgaven min. Men nei. Detta skal ikke være lett. Universitetet har fått seg Windows Vista og gjør det dermed tilnærmet umulig å finne gamle lagrede dokumenter, samt hvilken printer som skal brukes. Jeez Louise. Så jeg søker og velger printer og står i, og til slutt spytter den gamle printeren ut det jeg skal ha. Etter jævla mye om og men, skal sies. Allikevel sitter jeg igjen med følelsen av å være et datageni. Det er ikke bare feil.

Ellers kommer denne dagen til å være generelt klam med en svett undertone. Jeg skal bake kjeks, vaske klær, pakke kofferten for juleferd til Gjøvik, sjekke og dobbeltsjekke at jeg har med alt både jeg og andre behøver, hente medisiner på apoteket, veksle inn firehundreogfemti mynter, poste diverse unevneligheter, for så å feire (eller sørge over) at G skal reise alene i verden i et helt år. Dagen kommer til å rundes av med lite søvn og en påfølgende trøtt morgen, før jeg skal sette snuta mot det innerste indre av Østlandet. SOM jeg gleder meg! Huhei, hvor det går og it's beginning to look a lot like christmas og jeg så mamma kysse nissen, jeg. Tjohei.

Prosjekter

Jeg befinner meg for tiden i limbo mellom organisering og kreativitet. Jeg merker pappesker kategorisk og legger saker fra hver kategori i de ulike eskene. På samme tid lager jeg ting på løpende bånd, og kreativiteten går på overdrive.

Den paradokse tilstanden jeg er i er i grunnen litt frustrerende, men det som virkelig vipper meg av pinnen er at jeg må sørge for å spise mat mellom slagene. Og det er fryktelig kjedelig når 1) jeg ikke har noe mat, 2) de smulene jeg har er gamle og smaker vondt, og 3) jeg ikke har noe matlyst. Tjobing. For en tilværelse.

Revival of the blog

Så, blogg da. Kanskje har man ikke så mye å skrive om hele tiden? Vel, denne uka skjer det jo en del. På fredag er det innflytningsmiddag og fest hos K, C og V på Sagene. Så, på lørdag kommer søster I til Oslo, og det blir riktig så myspys. Særlig fordi planen hennes er å kjøpe Seidel på stor flaske og drikke rett fra den. Det må jo bare bli bra.

Ellers bedriver jeg dagene med hekling, brodering og lydboklytting. Gammal dame, det er det jeg har blitt. Men skal julegavene bli ferdige i tide, er det bare å stå i.

I går vasket jeg rommet, etter uker med støv og lo overalt. Så jeg støvsuger og så begynner det å lukte skikkelig vondt av støvsugeren, og nå lukter det sånn i hele det lille rommet. Usj. Der får man for å vaske litt, liksom. No good can come from it.

Tristesse

I dag er faen meg en trist dag. Det ble mørkt klokka to og det er sludd på bakken. Jeg har måttet innse at jeg er eksepsjonelt dårlig på mellommenneskelig kommunikasjon, og det å være direkte er virkelig ikke en god egenskap.

I kveld skal jeg på fest. Bransjehorefest som er åpen for alle som vil komme. Vil jeg egentlig komme? Jeg vet sannelig ikke. Men ølen er billig og det er gratis inngang, så jeg har vel ikke så mye å tape. Annet enn selvrespekt, naturligvis, men den er tapt fra før.

Æsj, hvorfor skal det finnes sånne dager som dette? Ensomme og grå og tilsynelatende meningsløse uten håp om gode opplevelser. Blæh. Det blir kanskje hva man gjør det til selv, så jeg får vel ta tak. I meg selv, altså. Eget liv, og greier.

Bluferdighet

I dag fikk jeg en link til en fin side - http://www.blublu.org/. Det er så godt når man finner ny inspirasjon, og vennen som ga meg linken var så grei å huske at nettopp bisarre illustrasjoner som kan konverteres til gatekunst gir meg glede i hverdagslivet. Knutemor/far på høyt nivå:


Og slik føler man seg vel fra tid til annen.


Jeg har hvertfall følt meg sånn i dag. Sliten, uten kontroll over egen koordinasjon og generelt lite nyttig. Jeg trenger søvn. Søvn og hvile.

Angst og indre uro

Jeg lastet ned Virtual DJ i går. Tenkte det skulle hjelpe meg på veien til å bli en fantastisk DJ. Den gang ei. For det første - jeg er ikke god til å mikse. Men jeg kan vel lære meg det. Uansett. Jeg leker meg med programmet hele kvelden og det er riktig gøy. Så sover jeg og våkner med friskt mot i dag, og setter snuta mot Kaffefuglen/Moderskipet, og ser frem til en dag med noe ensomt kaféheng og miksing på lavt nivå i en gammal stol fra sekstitallet. Jeg åpner Virtual DJ, og så får jeg "protection error 24"! Hva faen?! Så nå fungerer det ikke, og jeg blir helt urolig fordi jeg har drukket en stor kopp kaffe, dataen har lite strøm, og strømuttaket er blokkert av tre kvasiraddiser fra Oslo By Steinerskole, og programmet jeg hadde tenkt å åpne hjertet mitt for, fungerer ikke. Faen ta. Drittdag.

Var riktig så glad i dag, jeg, men nei, faller rett ned i kjelleren når de små tingene går til helvete. Og kan ikke disse kvasikidsa gå tilbake til skolen snart? Da jeg var ung hadde vi storefri og fri i midttimen, men det varte ikke i evigheten, liksom. Utdanning er viktig for de unge. Jeg, som er gammel og skral, har ikke noe bedre for meg enn å sitte på kafé dag ut og inn og mikse sanger, og så virker ikke det engang. For et liv. For et søppelliv.