Ikke stresstival, men festival!

Nå har jeg fryktelig mye å skrive blogg om. Helt plutselig. Jeg får begynne i den rette enden, også kalt kronologisk. Jeg får begynne på begynnelsen.

Som den ivrige leseren du er vet du at jeg har vært på Slottsfjellfestivalen sammen med AM og J. Vi fikk bo hos J, hurra, og slet oss frem og tilbake til byen på hver vår sykkel. AM bakerst med hjelmen på snei og kjedet som hoppet av. Haha, det var et syn, kan jeg fortelle.

Vi begynte med litt Kastellnatt hvorpå diverse flauser og dårlig bedømming fulgte, men vi kom oss, utrolig nok, hjem helskinnet. Dagen etter var det vakthold som sto på planen og vi fikk scenevakt, så slu og kaldhodete vi er (ja, vi ventet helt til slutten med å bli valgt av en gruppeleder/vi var de siste som ble valgt = bånnslammet). Holdt vakt som bare faen, gjorde vi, brukte artisttoalettet, så noen kjendiser, samt en Oslo-dørvakt som ser litt ut som en deformert hund og vi gikk bak scenen i stedet for foran. Litt påtvungen VIP, med andre ord. Utnyttes det som utnyttes kan.

Dagen etter var jeg syk. Forkjøla og sur for at jeg var forkjøla. Jippi, liksom. FESTIVAAAAL!!! Snufs og nys og hark. Husker ikke mye av den fredagen, annet enn at jeg tok den helt ut på Turboneger-konserten og måtte ta konsekvensene av dette krumspringet - å dra hjem tidlig.

Lørdagen, derimot, bød på diverse åpennbaringer; J planla å kline med, for deretter å drepe, tamburintrommeren som spilte med Jonathan Johansson for så å ta over hans plass i bandet for å komme nærmere inn på Johansson, som hun da skal gifte seg med.

Jeg og AM fant ut at vokalisten i Ash egentlig er ganske snasen:

og jeg har tenkt å egle meg inn på trommisen i Kaiser Chiefs og gifte meg med ham:

Så var festivalen over, gitt, og vi satte våre gjennomvåte snuter mot byen i Tønsberg. Vel inne på Peppes pizza, som visstnok er et utested i denne byen, så danset vi av oss alt som heter alkohol, forkjølelse og generelt sunt bondevett. Rave har jeg bedt om lenge nå, og jeg føler jeg fikk det. Å hei, som det gikk, liksom. Helt flott.

Nå venter jeg bare på at formen skal bli på topp igjen, for jeg skal nemlig oppsøke diverse dansesteder i Oslos undergrunn hvor jeg og mine medsammensvorne kan danse uhemmet og meget stygt. Party like it's nineteenninetynine, liksom.