Det at jeg vil stå i en nerpissad hiss med dej kan du i grunnen ta som et kompliment. Du kan for så vidt også gå ut fra at det kommer til å skje - de fleste heisene i Oslo er nerpissad. Det er ikke til å unngå, liksom. Har jeg spesielt lyst til å ta heis akkurat nå, lurer du på? Niks på en stiks. Jeg har det fint her oppe i høyden uten heis. Men jeg liker allikevel strofen i en nerpissad hiss med dej og ser ingen grunn til ikke å skrive litt om den i bloggen. Jeg er jo forelsket i Florence Valentin, og når man er forelsket må man jo bare drøfte det i det vide og brede."Kvasibarn" skal det stå. På huden min. Ved siden av "Fremtid som barndom". Men hvor? Hvorhvorhvor? Jeg tror alltid jeg kommer til å føle meg som et kvasibarn. Og da er det jo greit å ha det på armen/beinet/ryggen/under armen/under beinet ogsåvidere. Jeg tror man er kvasibarn så lenge man lever. Tolk det som du vil.
Grateng i ovnen, tanker i hodet, fingrene på tastaturet og planene uklare - det blir kveld, men om det blir en god kveld gjenstår å se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar