Hahaha! Nå så jeg nettopp en middelaldrende mann med hvit og nokså trang bukse som bar på et skateboard, liksom. Hva er oddsene?
Jeg sitter altså på Kaffefuglen. Alene. Joda, man trives i eget selskap, men det får være grenser. Én time til det stenger, jeg har vært her i en og en halv, og det er ingen andre her enn de ansatte. Og meg. Tjoks. Føler meg så teit, men sitter her for det, liksom. Sitter og trøkker, mens hodet sier "Kom deg hjem! Herregud! Du drikker ikke kaffe engang. Du er ferdig med å drikke den du kjøpte i stad, og da ville ethvert normalt menneske dratt hjem!", men niks på en stor stiks - jeg sitter her ennå. Kanskje har jeg angst for å gå hjem.
Jeg skal møte angsten ansikt til ansikt, jeg, og dra meg hjem nå. Men hva faen skal jeg ha til middag? Usj.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar