Likestilling

Bøllerullen og jeg

Så sitter vi på Kaffefuglen igjen, Bøllerullen og jeg. Hun leser avisa og jeg klimprer på tastaturet. Gir det meg ro? Nei, jeg kjenner meg unøv tredje dagen på rad og begynner å bli lei. Ikke er jeg sjuk, ikke urolig og jeg er heller ikke spesielt nervøs, men kroppen er ikke i harmoni med hodet. Gi meg litt harmoni, a. Plis. Gi meg harmoni og penger.

Tropenatt

Jeg lengter etter varme sommernetter, gyldne dråper av kaldt øl og ukomplisert parkheng med musikk. I den anledning lurte jeg på om K kunne være så vennlig å rekonstruere den lille oasen hun lagde hjemme i stua som trettenåring, og tok bilde av, med både planter, vannleker og glass med sugerør, da hun ville være (som bildeteksten sier) "den nye Synnøve Svabø!". Jeg trenger et tropisk gjemmested...

Paus, break, pause, brejk, avbrudd, avbrekk, time-out

Ganske riktig, pausetid i barnehagen! Tjohoooo! For en hverdagsfest. Jeg begynner naturligvis å bli syk igjen, men hva er nytt under solen, liksom? Sjuk hver mandag, og nei - ikke fyllesjuk - bare halvveis forkjøla; akkurat nok til at det gjør vondt i lungene når jeg går i mer enn fem graders stigning. Kjennes helt feil.

Skulle ønske jeg var hjemme og drev med det the Knife kaller "dancing for dollars for a fancy man". Ehm. Kanskje ikke. Det er vel mer stripping, i grunnen. Kanskje til og med horing. Jaja. Vi er vel alle horer. Jeg føler meg jævlig kjøpt og betalt som jobber i en kristen barnehage. Kanskje er jeg guds hore? Alle trenger litt kjøtt på stakan (modent, I knows).

Rasjonalitetens julenummer

I dag er dagen for stille og behagelige oppturer. Jeg har sortert og brettet sammen alle klærne som lå i diverse hauger rundt om i min lille hule, vasket ullklær med Milo og laget en kjedelig middag. Så har jeg snakket i telefonen med søster I og niese R, og da jeg sier at vi savner hverandre fordi vi er glade i hverandre sier sjuåringen R "Ja, jeg elsker deg jo". Hva mer kan man be om? Jo, man ber om et bilde av niese S som er litt over to måneder gammel og får det og ser at hun er verdens vakreste baby. Dessuten synger the Tough Alliance på en bakgrunn av synth og panfløyte i sangen "1981" og verden synes ikke så verst.

Nå må jeg stramme jerngrepet om oppgava mi, som jeg for øvrig snart er ferdig med, fordi jeg har to tusen ord for mye. På bakgrunn av den fløyelsliknende tilværelsen som har preget denne dagen, ser ikke jerngrepet så ille ut. Jeg skal sette alle kluter til og være rasjonalitetens julenummer.

Kra kra kra - innlegg på løpende bånd

Skrap skrap skrap. Gå og se hvem det er du, Korse. Det er ei gammal skjære fra Gjøvik - hu skraper og vil inn, eller ut, hu veit ikke helt hvor a vil hen.

Fræs fræs fræs. Gå og se hvem det er du, Korse. Det er en gammal ræv fra Raufoss - ræven fræser og vil inn for å fange muuuus.

Klukk klukk klukk. Gå og se hvem det er du, Korse. Det er ei lita høne fra Trøndelagen - hu vil ne'at tæl Østlandet for å eta kønn.

Brek brek brek. Gå og se hvem det er du, Korse. Det er ei lita saueførkje fra Vestfold - hu vil hemmat tæl Norge for å drøvtygge gras.

Experiments on a single subject

Eller en kveld på byen, som det også kalles. Og det er ingen positiv opplevelse.

Å si det samme igjen.Og igjen,

I går sendte jeg post til en F. Vike som bodde i Vike, i Vikebukt. Vikebukt, liksom. Det blir det samme som å hete F. Smør og bo i Flesk, i Smør På Flesk.

Videre spiser jeg nudler og venter på noe jeg ikke vet hva er. Det er litt rart for det kommer ikke til å skje noe annet i dag enn at jeg må sitte med nesa i ei bok fra helvete, og som kjent - det skjer ikke noe særlig i møtet mellom mennesket og boka. Mentale bilder holder ikke i dag. Gi meg noe håndfast.

Altså, hva skjer, hodet?

Jeez Louise. Nå er jeg på jobb igjen - ja, jeg liker å skrive blogg i pausen - og annenhver gang jeg er på jobb får jeg migrene. Smeller i bakhodet og jeg blir trøtt. Det er ikke gunstig å jobbe med sytten barn når blodet ikke kommer til hjernen fort nok. Ikke gunstig. I mangel på medisiner har jeg blandet to og en halv skje med pulverkaffe sammen med én desiliter vann og en sukkerbit for å få koffein i blodet. Det smaker tjære og galle med et hint av asfalt og en definitiv ettersmak av magesyre.

I stad snakket jeg med noen på menighetskjøkkenet her som fortalte meg om sine personlige problemer, noe som ikke var slitsomt for meg, men tvert i mot veldig interessant. Er det sånn man blir som kristen? Åpen og ærlig som snakker om sine innerste hemmeligheter til en fremmed som banner ved oppvaskmaskina? I såfall skal jeg forsøke å være kristen. Om ikke hele tiden, så de gangene jeg ikke tør å gjøre de tingene jeg egentlig vil gjøre.

Takk og adjø, be eller dø.

What do you know, where do you hide?

Animal Alpha, it's cool to know nothing, jamfør Kaiser Chiefs og ignorance is bliss, jamfør V, pluss at jeg stadig leter etter en passende stor stein jeg kan gjemme meg under når ting synes litt vanskelige. Da kan jeg fortelle deg where I hide, jo, under den store steinen.

Fant en lapp på Pax i går, hvor noe hadde gått fryktelig galt. Hvem er dette mennesket som har konstruert et helt annet navn ved å legge til "Tor", liksom?

I natt drømte jeg at jeg fikk servert en halv hjerne på en tallerken. Poenget var å skvise ut væsken i ventrikkelkammerne og spise denne væsken og mamma var helt oppgitt for at jeg ikke skjønte det. Nå som det er dag skjønner jeg ingenting.

Jeg går og går men kommer aldri frem

Det er lång veg hem till mig, også, Ingenting, her jeg sitter på vestkantvørkja i nærheten av Lille- og Storaker. Dessuten kjennes det aldri som om jeg kommer helt fram. Hvor er jeg på vei? Det evige spørsmålet. Og nå aktiverte jeg nettopp trege taster. Åtte tapp-tapp-tapp på shift-knappen. Gratulerer med dagen til Linsa som blir tjueto. Skal feires med rølp på lørdag. For faen - det kan du banne på.

"Yes, I'll go to the theatre, but not the theatre of the absurd, it's too silly. I guess I'm silly too."

Nei, jeg er ikke schizofren. Men her er noen utsagn, som gir meg generell livsinspirajon, fra mennesker om er schizofrene:

"I am an unreal person. I am made of stone, or else I am made of glass. I am wired precisely wrong, precisely. But you will not find my key. I have tried to lose the key to me. You can look at me closely if you wish, but you see more from far away."

"Never, ever will you find the lever, the eternalever that will sever me forever with my real, seal, deal, heel. It is not on my shoe, not even on the sole. It walks away."

"I usually have to go out when the others come in no doubt to get out of the boat. If they sink with it the dinner is lost and then, maybe, you choose, the other shoe will drop."

"Yes, I'll go to the theatre, but not the theatre of the absurd, it's too silly. I guess I'm silly too."

"I wish you then a good, happy, joyful, healthy, blessed and frutiful year, and many good wine-years to come, as well as a healthy and good apple-year, and sauerkraut and cabbage and squash and seed year."

(fra Seligman et al. (2001). Abnormal Psychology)

Som ei gammal innleggsåle

Som denne gamle og gule innleggsåla som noen hadde mistet inne på trikken en sen kveld i september sitter jeg her ved pulten min og elter tanker som en umedgjørlig gjærdeig som hever altfor mye. Metaforhelvete.

Oslo skulle gi meg en klem i går, var tanken, men nei, det var mer i retning av "Velkommen, S. Dette skal være ditt helvete". Og sånn ble det. Ikke så fryktelig mye graverende som skjedde, egentlig, men selvrefleksjon over alkoholikertendenser tar på den generelle sinnsstemninga. I dag har jeg gått med smale øyne og følt meg uvanlig trøtt uten egentlig å være trøtt og det er bare rart. Jeg har ikke tid til å sove. Jeg må lese jeg, nå. FOKUS.

I dag har jeg til og med skrevet ned til hvilke tider jeg har lest hva og når jeg har hatt pauser. "Pause fra 17.30-18.30". Nå skal det faen meg struktueres og organiseres.

Ironisk nok, i forhold til at blogg er på internett, faller internett stadig ut. "Dette webområdet kan ikke vises i Internet Explorer". Nei, jeg kan fortelle deg hvor det kan vises, jeg. In your face, mother******!

Å hoppe etter K

Jeg er klar over at mennesker har vært opptatt av dette lenge, les: K, men faen altså, the Smiths.

"Now I know how Joan of Arc felt as the flames rose to her Roman nose and her walkman started to melt", liksom, med en seriøs og fløyelsmyk vokal. Fantastisk.

Snart skal jeg hoppe til Kringsjå for bursdagsfeiring, og så skal jeg, etter en eksepsjonelt og mer eller mindre ufrivillig rolig kveld i går, ut og ta på Oslo igjen og jeg håper at Oslo tar på meg tilbake og sier "S, du er velkommen. Alltid. Dette er din himmel".

Ingen.... kraft.... til..... å...... skrive

Jeg er fyllesyk verre og kan derfor ikke skrive på denne bloggen i dag. (PS - det er en veps i søppelkassa. DS)

Love etc.

Pet Shop Boys, ass. "Don't have to be beautiful, but it helps", liksom. Flott.

Så jeg går nedover Hegdehaugsveien, da, en dag i september. Like ved meg er det en liten trapp som man må gå ned for å kommer videre nedover veien. Og på trappa ligger en kondom. Halvveis ute av den lysegrønne pakningen sin. Jaja, tenker jeg. Går videre. To meter ned i veien ligger et bind. Halvveis ute av den lysegrønne pakningen sin. Æsj, tenker jeg nå. Og går videre. Men så må jeg stoppe. Jeg snur og tar opp kameraet mitt og tar bilder av herlighetene:

BIND:

KONDOM:

Sammentreff? I think not! Noe må ha gått fryktelig galt for dette mennesket. "Skal vi ha sex i busken nedenfor trappa her?", "JA!", "Vent litt, jeg har en kondom... *fiklefiklehalvveisute* Nei, faen, jeg har mensen...", "Sees.", og så kaster hun bindet ned i gata i ren frustrasjon. Eller noe i den duren.

Could it be that the sharp and the blunt side have shifted this time?

Synger Whitest Boy Alive denne solfylte og helt mørkeblå mandagen. I så fall er det the sharp side som stikker meg i sida nå. Jeg vil på kafé med K og Snurper'n, men sitter i stedet på meninghetskottet. I dag. Igjen. Men så har jeg fri helt til neste mandag. Digg.

Så skal jeg forsøke å laste opp et bilde her, men det har selvsagt lagret seg i håpløst format, og jeg har tenkt til å strekke det til det ugjenkjennelige. Estetikk? Nei, takk.

Det står hvertfall "Jag dyrkar Satan och säljer mig på gatan". Sånn føler jeg meg i dag. Enda jeg ikke er på gatan, men inne i et svett og kaldt og prim/brunost/kaviar/bleieluktende lokale som ligger i et menighetshus et eller annet sted i vestkantvørkja i Oslo.

Jeg hørte en bisarr historie forrige helg. Det var om'n F som hadde vørti så krumbøgd etter at'n hadde vøri mæ på rævkrok som teambuilding på jobben. For'n F hadde Bekhterevs og tålte itte dænna rævkrok'n. Hvem er det som begir seg ut på rævkroking når man har Bekhterev, liksom? Da blir du krumbøyd, fo' so'...

En pasient på den gamle jobben til mamma druknet i fuglebadet i hagen fordi han vippet oppi og kom seg ikke opp igjen fordi han var så krumbøyd av Bekhterevs. IKKE rævkrok, liksom. Bekhterevs-regel nummer en. Nummer to: ikke tusle rundt et fuglebad.

En annen dame på jobben til mamma druknet i surmelk. Hvor jobbet mamma, liksom? Institusjon for freak accidents? Nesten. Psykiatrisk sykehjem.

Shit, fuck, helvete

Nå er jeg lei av å være i barnehage for en stund, ass. Om tre og en halv time skal jeg ha fri helt til mandag, og jeg slipper å gjenta meg selv femhundre og trettien ganger i løpet av tre minutter.

Poppet nettopp en liten Relpax mot migrene, så regner jeg med at jeg er faen så fit for fight når klokka blir fire. Vil bare ha masse penger og gjøre alt jeg vil. Men nei. Men jo. Nå er det faen meg helg. Shit, fuck, helvete.

P.S. Jeg sa "herregud" på meninghetskjøkkenet i dag. Hvordan skal det gå med meg?