Nei takk, ellers takk, det kan du bare drite i

Jeg har flyttet inn i det rommet i kollektivet som har absolutt dårligst internettlinje. Arg! Ikke bare skal jeg være på dette rommet, nærmest sammenhengende, i to dager til, men jeg må lide, LIDE, meg gjennom treg internettlinje. Jævla drittopplegg.

Ute regner det og det er faen meg like greit. Nå er jeg eksepsjonelt lei av å være i eget selskap og av å ta meg en liten lur midt på dagen og av å ikke få puste gjennom nesa og av å ikke kunne gå på butikken engang. Faen. Og dritt. Jeg har derfor tydd til håndarbeid i dag. Dette er et bilde av den nye motivasjonskilden min. "Nei takk" til alt jeg ikke vil. Nei takk til svineinfluensa. Nei takk til kalde mandagsmorgener. Nei takk til bakfyll. Kanskje skal jeg lage en til der det står "Ellers takk" som kan henge under. Og en til under der: "Det kan du bare drite i".

Og så har jeg laget begynnelsen på en pute til mitt andre tantebarn, som ikke er født ennå, men som kommer til å poppe ut snart. Før heller enn siden, er min tanke.

Uansett - foreldrene vet ikke om det blir gutt eller jente, og dermed har barnet fått det midlertidige navnet Odd-Sølvi. Barnet er rett og slett kalt opp etter en feil som Bs hørsel har forårsaket - den bekjente het Maud-Sølvi, ikke Odd-Sølvi. "Hva sa du til henne da du skulle si noe da, B?", "Je sa bære 'du', je". Så galt kan det gå.