The neglected blog

Jeg forsømmer bloggen min om dagen, men tar det som et sunt tegn. Det er jo bare sommer i Oslo, og da kan man ikke sitte inne og klimpre og klampre på tastaturet.

Etter en særdeles vellykket og festlig kveld i går, er jeg igjen klar for nye utskeielser siden det jo er helligdag i morgen. For meg er alle dager like, men jeg må nyte godt av mine studerende og arbeidende venners bekymringsfrie tilstand på denne søndagen som skal bli til mandag og fridag. Det er det. Sånt er den. Pupp og brud, og pikk - der er'n!

Fiskelørdag

Jeg og K varmer opp til kvelden med litt Seidel og ovnsbakt fisk med rotgrønnsaker. Sunne? Ja, det tror jeg. Snart skal vi til AM og henge i bakgården hennes før vi atter en gang skal male byen rød med vårt ekstravagante nærvær (les: ikke med mensblod).

Det har vært supervær i Oslo i dag og jeg gleder meg til å ta fatt på kvelden når det er sånn sommer som dette. Jeg er, tradisjonen tro, nokså solbrent, men det gjør ikke noe. Her kommer jeg! Hele gata fløtter seg!

"Ikke hvis du er hore eller nørd eller gammal mann!"

Hormonell krise

Siste eksamensvakt overstått, og selvsagt måtte jeg sitte like ved siden av en postpubertal sekk med hormoner som bare ventet på å sprekke. Han var virkelig veldig intens. Satt og leste oppgaven mens han spredte bena og vendte hele kroppen mot meg. Haha! Det høres helt jævlig ut, og det var det i grunnen også. Og når jeg skulle følge ham til biblioteket var han veldig aggressiv. Jeg trodde nesten han skulle slå meg da jeg påpekte at det ikke var lov med andre hjelpemidler enn norsk ordbok. "Jeg har ikke notatark, ikke sant?!". Nei, nei, slapp av, det er vel ikke min feil at du ikke har notatark, liksom.

Jeg føler meg også i hormonell krise om dagen. Her på mandag hadde jeg vondt i en kjertel under armen, og jeg har et generelt upassende svettemønster om dagen. Kanskje jeg skal gjøre som mamma og operere bort svettekjertlene under armene. På den andre siden fører dette til stygge arr og upassende hårvekst, så kanskje ikke. Kjertel. Det er så stygt ord, det. Nesten like stygt som "utflod" eller "vorte". Eller "utposning". Blir mye av det samme, føler jeg.

SMS of the year is...

Jeg fikk en sms av en venninne her en natt. Klassisk eksempel på midnattsfyll og generell forvirring. Først så sender jeg: "Ja, jeg vet at B er A". Får tilbake:

"Vet du? Jeg visste ikke det. Hmm. Men hvem er B da? AlexKåre. Det matcher ikke, og hva skjer nå? Jeg har lyst til å sove hos L jeg, men det blir vel litt snodig. Kanskje jeg bare skal være tøff. M er dust. Bankdust. Skal jeg gå nå montro."

Premien er latterliggjøring.

Huskeliste

Jeg tenker på mange ting om dagen. Problemet er bare at jeg tenker på disse tingene hver for seg og helt usammenhengende. På mandag var jeg eksamensvakt igjen, verdens dårligste sådan. Jeg satt og sendte sms, hørte på musikk på det ene øret og skrev opp ideer til nye og negative korssting, samt at jeg skrev handleliste og liste over ting jeg må huske å gjøre.

"HUSK:"
"- se etter tatovering (stryke-på) på internett" - gikk til helvete på mandag kveld
"- begynne å lese artikler om psykopati (i parken)" - ehm... det regnet i går. Jeg vil forresten heller studere psykopati i parken enn å lese om det i artikler.
"- USB-kabel til tlf." - har ennå ikke vært på Clas Ohlson
"- AUX-kabel til Creative pc-høyttalere" - har ennå ikke vært på Clas Ohlson
"- gå på biblioteket" - tiltak nummer én, liksom
"- sjekke Oslo Live-program" - har jeg gjort uten egentlig å lese det som sto der. Jævlig billig, da. Hundre kroner dagen.
"- sjekke Øya-program" - har jeg gjort med påfølgende aggresjon og depresjon
"- vaske klær" - check! Overrasket over meg selv.
"- send gave til M" - ehm... snart. MÅ gjøre det i dag.
"- sjekk Karrieresenteret.no" - har jeg gjort uten at det førte til videre engasjement og arbeidslyst

Nå spiser jeg en bolle med overdrevent mye Crüsli. Jeg overvurderer meg selv og kommer ikke til å klare å spise opp alt. Skal jeg love dere. Tørst er jeg, da. Ikke sulten. Tørst. Dehydrert. Må ha litt vann. Jeg har jo begynt å sprekke opp i huden. Tegn på at jeg burde drikke mer vann. Så det skal jeg gjøre nå. Nå.

Lystig og glad

Etter det sinte innlegget tidligere, følger et med en lystig og glad tone - rett og slett optimistisk. Hvorfor det, spør du? Limerick-time.

Chrille er stum som en reke

Fra to-setersofaen seg kreke

Han driver med dank

Han er jævlig slank

Han tør ikke væ' med å leke

På nachspiel vi møtte en plött

Fra Trollhettans skoger han fløtt

Tok Julle med storm

Da han tok seg en dorm

Nå er han en vanskelig nøtt

På Mono, Revolver og Blå

Der pleier de alltid å stå

Der hipster er kult

Vi syns det er fult

Nå kan de faen meg gå

Sinna kvinne

Nå er jeg sur nå. Bare fordi jeg er så treig til å sjekke hva sommeren har å by på, har jeg gått glipp av Øyafestivalen. Ikke ennå, selvsagt, men festivalpass er utsolgt og dagspass er maks dyrt. Jeg blir skikkelig sur og får vondt i magen. Mew, Datarock, Glasvegas, Kåre & The Cavemen, Arctic Monkeys, Röyksopp og Harrys Gym. Og alle er spredt utover dagene, så dagspass er out of the question. Dessuten kunne jeg tenke meg å se bob hund, Madness, Slagsmålsklubben og Pony the Pirate. ARG! I stedet skal jeg drive dank ett eller annet ubrukelig sted og gjøre ingenting. Fillesommer.

Ellers har jeg sovet til kvart på tolv og kjenner meg bakfull uten at jeg har drukket en dråpe alkohol. I bakgården er det noen håndverkere som bråker eksepsjonelt mye. Hvordan jeg har sovet over det siden klokken åtte kan jeg ikke riktig forstå. Snart skal jeg låne bøker på biblioteket og gå på kafé med meg selv og pc'en min.

Morgengry og morrabrød

Jeg har sovet på en bit Kinder-sjokolade i natt. Den har smeltet på sengeteppet mitt og nå er det en fettflekk der.

Jeg spiser brød som er ferdig oppskåret i altfor tykke skiver. Det er bare vondt. Og musikken spilles bare på en høyttaler. Nei, nå må denne dagen begynne på nytt.

Gamle men gode

Begynner å bli lei av tekst, så her kommer noen bilder fra alt og ingenting.

Veggklistremerker i Amsterdam våren 2007.

K på Stenersenmuseet i Oslo med en lysinstallasjon.

Bie i svart plast på Arkitekthøgskolen i Oslos vårfest 2007.

Skyggespill på hotellrom i Melbourne høsten 2008.

Fucking Oslo

Jeg ankommer Oslo Handelsgym ti på halv ni, og finner fort ut at skolelokalene var okkupert av tyskerne fra nittenførti til nittenførtifem. Nyttig å vite. Da jeg omsider finner veien inn, oppdager jeg at skolen er kjempestor. Aulaen er tilnærmet like stor som Fjelllhallen, liksom.

Tanken bak det å komme tidsnok, i stedet for for tidlig, siden jeg alltid er fashionably early, ble straks knust da jeg ankommer lærerværelset/aldershjemmet og ser om lag tjue damer over sytti som allerede har spist et rullekakestykke og er i gang med det andre, samtidig som at kaffekoppene snart er tomme. Jeg setter meg ned og smiler vilt rundt meg, men ingen smiler tilbake. De måler meg opp og ned og snur krøllene sine mot sidekvinnset og fortsetter å snakke om problemene som kan oppstå ved utlevering av kladdeark. Så mye for å være høflig mot de eldre.

Vel inne på PC-laben og eksamen er i gang. Jeg stiller meg spørsmålet: når ble det greit å snakke sammen på eksamen, liksom? Der satt jeg og overvåket ti tredjeklassinger på videregående og alle bare "KAN JEG FÅ LITT SNUS?" og "HAR DU EN GULROT?". Skal man spørre om noe kan man rekke opp hånda, eller hvertfall hviske litt. Men neida, "KLOKKA?", "Fem på halv ett", "ÅJA". Ikke noe "Takk", nei. Frekke folk, altså.

Så jeg begynner å tenke "Er disse menneskene klare for videre utdanning, liksom?". I think not. Lurte flere ganger på om det var tiendeklassinger eller nittenåringer som satt der og skulle skrive oppgave. Ble helt forvirret opp til flere ganger.

Det er lettjente penger og det trenger man jo alltids. I dag var det utsolgt for Seidel på Kiwi. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg snudde meg rundt flere ganger i forvirrelse, før jeg måtte kjøpe Hansa. Faen, altså.

Jeg gikk til anskaffelse av "Fucking Åmål" i går, og K, L, J og jeg så den og vred oss i sjenanse og glede. Det var som å komme hjem. Man kjente igjen replikkene og tonefall og alt, og plutselig var man tolv år igjen og hadde sett filmen ti ganger. Nå: elleve.

Tørr hud og røyk/gammal dame

Det er torsdag men det føles som om det er søndag. Det føles som om det har vært søndag en hel evighet og enda litt til. Sånn som dommer utmåles i USA - fem livstider - så lang føles denne dagen. Du dømmes til fem livstider med søndag og undertrykkende selvfølelse.

K har nettopp gått hjem. Jeg har hatt den gleden av å se at hun har snytt nesa og at det ene neseboret liknet en liten trompet ved utblåsning. Var det fint? Ja, det var fint. Skikkelig kult. Nå hører jeg på Modest Mouses "Other People's Lives" som i grunnen passer meg ganske bra. "Other people's lives seem more interesting 'cause they ain't mad". Men jeg vet da faen, jeg.

Jeg lukter røyk etter Ks bursdagsfeiring i går. I stad oppdaget jeg også at fremsiden av leggene mine er så tørre at de holder på å sprekke opp, så alt i alt føler jeg meg som ei gammal dame som i skrivende stund trenger litt hjemmesykepleie. AM, L, J, K - anyone? Jeg trenger bare litt hjelp til å rydde og vaske klær og bli båret til senga, og helst at noen pusser tennene mine. Det er noe av det kjedeligste jeg vet, å pusse tenner. Å re opp senga er også tiltak.

Ellers finner jeg generell livstrøst og litt melankoli i Broder Daniels "Whirlwind" og "I'll Be Gone", samt "Smell of You" av Blanka.

I morgen skal jeg overvære nervøse ungdommer som skal ha eksamen. Gleder jeg meg? Nei, jeg er jævlig sliten, og håper bare at jeg ikke sovner på vaktstolen. Forresten så får jeg sikkert ingen stol. Ser for meg vakter på sytti som har en vond lårhals, og så må jeg være den som trasker rundt og holder generelt oppsyn. Jeg kan forresten skylde på den tørre huden min og klærne mine som lukter røyk og si noe sånn som "Jeg er gammal jeg og, for faen".

Inspirasjon

Det er ikke så lett å finne ut hva man skal gi noen i bursdagsgave. Jeg har trålet kvarte byen rundt for å lete etter inspirasjon, men niks og nei. K får ta til takke med det som kommer rekende på pakkefjøla.

Nå sitter jeg i en meget ubehagelig stilling og skriver dette innlegget. AUX-kabelen til høyttalersystemet synger på siste verset og er svært vrang hva gjelder datamaskinens posisjon. Dersom jeg berører ledningen bare litt, litt, skjærer det seg og jeg må dunke datamaskinen i bordplaten og vri ledningen en halv millimeter den ene og den andre retningen samtidig som jeg må sørge for at ledningfestet er fornøyd. På tide å kjøpe ny AUX-kabel, spør du? Nei. jeg bruker heller disse limerickene for å feire at den gamle stadig fungerer.

Han Truls han er innpå rommet

Har kondomer i hver en lomme

Med briller på snei

Spiser reker og skrei

Liker jenter som syns de er dumme

Han Knut går med genser av saueull

Spiller hockey når han er bakfull

Er sammen med Mia

Tar på seg skia

Og sitter med onkel på ølhull

Karianne bor innerst i gangen

Skulle tro hun var nederst på rangen

For rommet er smått

Men hun har det godt

På Youtube der hører hun sangen

Jeg savner bilder her jeg. Gidder jo ikke å søke etter fine bilder på Google, liksom. Eller kanskje det er nettopp det jeg skal gjøre... Dette er hva jeg får opp ved søkeord "fine bilder":

Ei and som enten har grabbet en brødbit eller sin egen unge.

Noe psykedelisk skvip fra nittennittifem.

Og en eller annen mann som er naken, liksom. Digg.

Nye mennesker, nye limericks

Jeg og K hadde jo noen timer å slå ihjel på vei hjem fra Gjøvik. Vi la våre festsamme og meget kreative hjerner i bløt og ved ankomst Grefsen hadde vi skvist ut hele seksten limericks som i grunnen kan karakterisere det vi har opplevd så langt denne våren. Her kommer noen. Det skal nevnes at navn er modifisert.

På Funhouse der står Bengt og Kåre

Og en gang han tok meg på låret

Jeg var med på nach

Ble tilbudt litt hasj

Jeg dro hjem, de havnet på båre

I sjette der bor det ei pie

Navnet er Marte Marie

Tar med småripsa hjem

Og gir dem en "klem"

Hun går under kodenavn "Mie"

På Carl Berner der treffer du Julle

Går på byen hver kveld for å... tulle

Fant en svenske som sov

Da gikk hun på rov

Og nyter det nå til det fulle

Lina, hun røyker og snuser

Og byen rundt hun ruser

"Can I come up?"

Og tilbyr sin kropp

Hun slenger rundt seg med truser

Feast on this, my friends. Til neste gang.

Rett skal være rett

Sitter og skriver på blokka mi her: "Faenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaen". Legg merke til at jeg ubevisst har skrevet det første "faen" med stor F. Skal ikke slurve, liksom. Frustrasjon kan også skrives med stor F.

Fy faen for en flaks

Jeg tror butikkpersonale generelt er veldig opptatte med andre ting når jeg skal ha flere varer enn det jeg betaler for. Her om dagen fikk jeg fem øl gratis, og i dag en pose Superchips. Hurra!

Veltende forvirring

Først: jeg er klar over at sjette mai tydeligvis er dagen for alle innleggene på denne bloggen. Sjette mai klokka syttenfemtifem, for å være veldig nøyaktig. Jeg vet ikke hvorfor, men hele opplegget har hengt seg litt.

Jeg er tilbake i hovedstaden etter grundig feiring av nasjonaldagen. For en dag. Våkner klokka kvart på ni, som blir helt feil, siden jeg den siste tiden har snudd døgnet. Våkner naturligvis til Fairytale, men hva kan man forvente seg. Dessuten har Gjøvik bestemt at man ikke lenger skal smelle dagen i gang med en kanonsalutt på Tongjordet. Nei, nå skal syttende mai åpnes med kirkeklokkespill. Hva gir du meg, liksom? Ding-dong-vi-ringer-også-hver-søndag-så-si-meg-noe-jeg-ikke-vet-og-gi-meg-noe-nytt.

M og B, mine besteforeldre, kom og hentet oss halv ti, og vi satte kurs mot Kvisgaardshjørnet, hvor vi skulle se R, niese, gå i tog. Mamma på krykker, M med svikt i hofta og generelt sviktende balanse, jeg helt upassende antrukket, I med struttende mage i for stor bunad, tause T og B som bare hørte feil og misforsto det meste.

Mamma: "Ta bilde av fana, B"
B: "Av trana?"
Mamma: "Nei, av fana!"
B: "Å, dama."
Mamma: "Nei, FANA!"
B: "Å, fana..."

Toget kom og gikk, og tradisjonen tro ble jeg ufrivillig utsatt for innvaderende korpsmusikk rett i øret. Trodde jeg skulle bli døv, jeg, da det viste seg at Kvisgaardshjørnet liksom var pausestedet for korpsene. Blåse i fløyta og skrike hurra og gi meg en B! gi meg en L! ogsåvidere. Det var bare vondt.

Med planer om å vinke til R på nytt, trakk vi ned mot Falkhjørnet, og ja; det er på hjørnene man står når man er på Gjøvik. Det passerte noen russ, og B sier til meg:

"Hadde du slike kort?"
Jeg: "Russekort?"
B: "Men du var da ikke russ du?"
Jeg: "Ehm. Jo."
B: "Ja, jeg har da det russekortet ditt i lommeboka mi enda, jeg."

Kan bli forvirret av mindre. Da vi hadde hilst på to kvinns som var helt "Detvarlengesidensistsåkoseligåsedeg!", kunne jeg konkludere følgende - B begynner å bli forvirret. Han husket ingen av disse kvinnsa og da vi forklarte ham hvem det var, husket han dem ikke da heller. Flott. M holdt på å velte hele dagen, og B begynner å tulle. Det er de besteforeldrene jeg har igjen, liksom.

Etter å ha silt ut de respektive barna, var det kaffe og smørbrød og kaker hos søstersvigers, før vi dro hjem til Mamma for å grille. Jeg var sliten og trøtt, så jeg sovnet på sofaen. Begynte å innse mine begrensninger i forhold til familielivet og eget bidrag, så jeg tenkte det var best å koble ut. Tygge, tygge og svelge, kake og brus, hente K på Kopperud, putte pute i postkassa, toget hjem, limerickproduksjon, stress og øl, og ut på byen.

J var dritings, AM og E i form, A var sur og jeg og K var på en begynnende snurr. Vi havnet på Funhouse, etter å ha vært på Café Sør, hvor det viste seg at B egentlig het A og vi skjønte ingenting. Stemninga var på topp, før det plutselig gikk opp for meg at dette hadde gått altfor fort og at jeg måtte dra hjem. Fikk ikke av den supertrange buksa mi, så K måtte hjelpe meg og plutselig havnet vi på gulvet og TV'en holdt på å velte.

Nå er det mandag, eller tåsasøndag som V kanskje ville ha sagt, og jeg er i så fin form at det nesten ikke er til å tro. Jeg er klar til å begi meg ut i verden på nytt.

Hjemmets klamme armhule

Så står Gjøvik for tur. Jeg ligger halvveis i vinkel i sofaen til mamma og føler meg som en eneste stor samling av diverse unevneligheter. Allikevel vil jeg nevne noe; salatrester fra forrige uke, aspikvæske, råtten sitrusfrukt, jordslag og fuktskader. Generelt ufine ting, med andre ord. Jeg føler meg som den oppkasten man kaster opp i munnen i taxien på vei hjem, for så å svelge den igjen og kaste den opp på nytt.

I går kveld var en god kveld. Ikke noe galt med parkfyll, hjemmefyll, naboklager, Mono, øl, vin og rangel på vei hjem. AM feiret bursdagen sin (endelig lovlig! *kremt*) hjemme hos meg og folk hadde med stjerneskudd og kroneis. Stemninga var på topp da jeg forlot skipet som en rotte på vei mot ny kloakk (les: Oslo sentrum).

Mono tok oss inn i varmen, mens L måtte sette snuta mot Garage og mindre strenge dørvakter. Vel plassert oppe på scena, der det var lysest av alle kriker og kroker på hele Mono, fant vi det for godt å shake stumpen, og SOM vi danset. Jeg danset til og med med Ds meget irriterende venn, E, men fant fort ut at det ble helt feil og at han hadde veldig klamme hender. De var nær våte, liksom. Jeg danset meg ut av det glatte jerngrepet og fortsatte med å gi klemmer i øst og vest og "åsåhyggeligatdukomvimåsnartseesigjen"-type utsagn, og var generelt jævlig omgjengelig.

Etter stengetid dro vi våre slitne men stadig optimistiske kropper hjemover, og sov til vi våknet. Sannelig har ikke denne dagen derpå også vært midt i blinken; jeg og K har ledd nesten hele tida, kommet opp med nye ord og uttrykk, spist burger mens en mann uten truse tisset på seg i buksa på benken bak oss, og nå er det kveld.

Så hvorfor føler jeg meg som resirkulert oppkast? Jeg burde ikke være her jeg nå, vet du. Jeg burde hatt en øl i hånda, en venn på hver side og litt musikk på øret, så hadde det blitt flott. Etter en tredagers lønner det seg ikke å dra hjem til familien for å være tante og søster og datter og barnebarn. Man burde bare bli på det lave nivået man har senket seg ned til og støtte seg til at alle rundt en også er på det nivået. På den måten blir ikke fallhøyden så stor.

Bite the kebab

Kebabbiten forever! Beste burgeren i byen, selv om det blir litt dressing på tastaturet.

Forsikringsfaenihelvete

Ja, så får jeg igjen femtenhundre kroner på forsikringa for vesketapet før påske. Femtenhundre, liksom. Flott da. Men det er greit det! Jeg står fortsatt oppreist. Faktisk så sitter jeg akkurat nå, men hadde jeg stått så hadde jeg stått noe så jævlig. Dessuten hadde jeg stått i de nye vårskoene mine som er hvite og billige og lette.

Dagen har vært som en lørdag. K, J og jeg har trasket byen rundt og handlet litt og ledd og kost oss. Vi avrundet det hele med vietnamesisk mat langs Akerselva, og jeg kjenner at jeg nærmest elsker å bo i Oslo. Det sikkert fint andre steder også, men Oslo, altså. Passe stygt og fint og skittent og rent. Litt som meg.

Å si at vi "avrundet" blir jo helt feil. Om mindre enn to timer begynner den store bursdagsfesten til AM, som delvis skal holdes her hjemme i kollektivet. Nei, hun bor ikke her, men det gjør jeg. Så det blir bra. Først skal jeg organisere korssting, brette klær og sjekke toalettpapirbeholdningen her på huset. Frykter høy latevannetfaktor her i kveld.

Grandiose planer

I går var jeg og K mer eller mindre frivillig på konsert på Funhouse. Det var ren utpressing - "Etter den ølen må dere betale for billett, altså". Jada, vi skjønner det, liksom. SlaskeKbakbaren. Hadde ikke vi, og særlig K, vært der så ofte som hun/vi er, så hadde ikke stedet gått rundt, nei, det kan jeg fortelle dere. Uansett. Vi betalte for billett fordi lydprøva ga mersmak, og vi fikk være til stede på Helldorados releasekonsert. Det var fint. Det var veldig fint. (PS: bildet er fra et tidligere plateomslag)


Vi var opptatte med å snakke om annen musikk ("blablablaPlacebo..?", "Nå skjønner jeg ikke hva du mener, S..?", "Sa jeg Placebo? Haha, nei, mente Muse..." ogsåvidere), og vi studerte ulike B-kjendiser som hadde møtt opp. K og meg på byen kan aldri slå feil, uansett onsdag eller lørdag.

Nå er det midt på dagen og jeg har litt vondt i hodet. Må snart dra meg på butikken. Planene for dagen var generelt grandiose. Jeg er imidlertid litt nedtrykt fordi jeg ikke har fått stipendet ennå og K har allerede fått det. Lånekassa har sikkert frosset meg ut fordi jeg er en udugelig person og student. Jeg ser allikevel lyst på fremtiden. Her regner det og er sol og så regner det og jakka mi er på vask. Jeg kommer ikke til å gå med paraply.

"Avundsjuk"

Å hei. Fryktpregede grimaser blandet med vrange smil når jeg ser denne videoen på youtube...

.

Var innom SVT1 eller 2 her forrige dagen, og så dette kvinnemennsket som fremførte kanskje den mest skremmende svenske sangen jeg har hørt (borsett fra noen av sangene Karlsson i Karlsson på taket synger, naturligvis). Det er som om en heks prøver å vinne en Tina Turner-lookalike-konkurranse. Nyt.

If it takes shit to make bliss, well, I feel pretty blissfully

Går det an å si det, liksom? Blissfully? Jaja, not my bad. Modest Mouses bad. Come on man give me some slack. Og when you said goodbye, I almost died. Ogsåvidereogsåvidere.

Shubi

Kanskje på tide å redegjøre for hvorfor bloggen heter "Shubi". "Shubi" er et ord jeg hevder å ha funnet på selv, selv om jeg nå må innse at andre sikkert bruker det helt ukritisk i helt irrelevante situasjoner.

Min mening er å bruke ordet i situasjoner hvor jeg ikke husker hva jeg skal si, altså at jeg glemmer ord i hytt og pine. Slik blir shubi et substituttord for andre og mer tankekrevende ord. Eksempler: "Har du sett hvor jeg la... ehm... shubi?", eller "Jeg skal til... hmmm... shubi. Tror jeg. Eller. Ja."

R fant først opp "shaba", men jeg synes at shubi er mye bedre.

I dag er det sol og noen skyer. Jeg skal gjøre noen ærend, som de voksne sier, og prøve å rettferdiggjøre lediggangen. Tror egentlig ikke at det blir noe problem. Jeg skal også ta jævlig mange trikketurer denne måneden for nå har jeg kjøpt nytt månedskort.

Tørr i halsen og våt bak øra

Men ellers går det fint! Fy faen så fint det går. Jeg har SOMMERFERIE!!! SOMMERFERIE! Etter et semester med slit og lesing og jobbing og stress har jeg nettopp hatt min siste eksamen. Nå er det bare jobbing som gjenstår, og hvem klarer vel ikke en sommerjobb, liksom?

Begynte å lure nå? Lystløgner, det er det jeg har blitt. Neida, folkens, jeg har verken jobbet hardt gjennom semesteret (har bare tatt tjue i stedet for tretti studiepoeng), jeg har heller ikke jobbet noe særlig, og jeg har slettes ingen sommerjobb. Men smiler jeg for det? Nei. Men nesten! Det eneste som var sant ovenfor er at jeg har SOMMERFERIE!!! Og jeg har hatt siste eksamen i dag.

Jeg har ordnet meg med en liten jobb som eksamensvakt den tjuefemte mai, da. Fire timer ved Oslo Handelsgym. Kommer til å passe som hånd i hanske og fot i hose, og jeg gleder meg storveis. Skulle ønske jeg kunne ha med en bok, men da er liksom poenget borte. Synes jeg ser meg - rettlede en eller annen tølper med lyseblå skjorte under mørkeblå genser uten sokker i seilerskoene. Å hei, som jeg gleder meg.

For øvrig finner jeg generell livstrøst i sangene "Like Eating Glass" av Bloc Party, "The Price of Love" og "Unfinished Business" av White Lies, samt (som tidligere nevnt) "Kvasibarn" av Strindbergs, og (som ikke tidligere nevnt) "Alla Som Inte Dansar" av Maskinen (selv om jeg blir litt flau når jeg hører på den og det er andre mennesker i rommet). Jada, jeg veit at det er jævlig interessant med musikk-update.

Antiklimaks

OK. Søndag. Søndag, søndag, søndag. Hva skal man si, liksom? Denne helga har vært et eneste stort antiklimaks etter den voksne "russefeiringa" forrige uke, og det hele toppet seg i går når en som het E begynte å hviske til AM om meg i sofaen på vors hos M, venninna til AM.

E: "*hviske* Hu venninna di virker litt sær"
Jeg: "*kremt* Jeg sitter her, liksom. Jeg hører hva du sier"
E: "Jaha. Jeg sa bare at du var litt sær"
Jeg: "Jaha. Men sær er vel en god ting (prøveåsnudettilnoeinærhetenavpositivt)"
E: "Hehe. Er du lesbisk eller hetero?"

Takk og takk. Det er det man får, liksom.

Alpha female

Anbefaler alle Turbonegers sang "No, I'm Alpha Male". Gir styrke i hverdagen.

Jeg drømmer om å holde rundt venninnene mine og kalle dem mine bitches fordi jeg er alpha female. Sånn er det ikke, men nesten. Etter ville bildesøk på Google, fant jeg disse alpha females. Begge er meg i et nøtteskall. Eventuelt i to nøtteskall.

Jeg er veldig trøtt og sovner mellom hver side jeg leser. Nei, jeg sovner ikke, men legger meg rett og slett ned for å sove litt. Latskapen tar overhånd. Dessuten kjennes det som om jeg har en kamel på tvers i halsen, og det gjør maks vondt å svelge. K mente det var kroppen min som sier fra at nå er det på tide å ta det med ro. Sier hun, liksom. Hun var på joggetur før ti i dag og er på jobb nå. Men jeg ser poenget.

Så reprisen av Doktor Åsa på SVT2 i går natt, i frykt for å gi opp dagen og legge seg til å sove. Doktor Åsa snakket om alkoholbruk denne gangen. Angsten kom på besøk, og da hun forklarte en kvinne som hadde kledd seg ut som en sigøyner at alkoholbruk hos kvinner øker sjansen for brystkreft, skrudde jeg av.

Hele gårsdagen var preget av min utslitthet etter torsdagens strabaser, da jeg var ute med K, AM, L og J, samt T, L, J, H og D, som jeg egentlig ikke kjenner. En dørvakt diskuterte kriminologi med meg, noe jeg var svært skeptisk til. Jeg slet med dårlig samvittighet for at jeg ikke lå og siklet over bøkene hjemme i hulen min, pluss at det sjelden er en god idé å diskutere fag når man er på en snurr.

I kveld er det mulig at det braker løs igjen. Vi får se om kamelen har tenkt å bli værende i halsen min. Det var smertefullt å drikke varm te i stad. Det er mulig at kaldt øl går bedre.

Stemningsrapport? Knall. Topp stemning. For life.

Slag i magen

Enten er jeg evneveik som har store problemer med å åpne posen med Polly peanøtter fra Kims, eller så er det Kims som er evneveike som lager en så dum pose. Jeg satser på det siste.

Jeg skal straks ut i verden og sparke meg selv i magen gang på gang. Jeg tror det hersker indre og ubevisste krefter som gjør at jeg ikke fokuserer. Det er ganske slitsomt. En evig indre kamp mellom det gode og det onde. She had not yet decided whether to use her powers for good... or for evil.

Streik

Jeg må spise kald pølse til middag og går derfor ut i streik.

Pølsa fra helvete

Har nettopp trøkt ned ei kalkunpølse fra Prior. Kroppen min er ikke glad, og magen skriker i opprør. Hva skal man gjøre, annet enn å trekke ei pølse i vann i ti minutter når man ikke har matlyst? Ikke lett å stå over grytene i evigheten og lage noe man egentlig ikke vil ha, kan jeg fortelle.

Etterpå kommer V og vi skal lage sinte korssting sammen. Det må bare bli bra. Inntil da er planen å gjøre det jeg gjør dårligst - å studere. Jeg vil heller lage et limerick om lange dager som bunner ut i ingenting.

Dagene går så sakte
Mange tanker å frakte
Jeg spiller en sang
Gang etter gang
Og syns det er mye å makte

Ikke så bra. Vi prøver igjen.

Det er sol og vind og det blåser
Jeg sitter bare og flåser
Trykker på knapp
Leser om kapp
Og setter alle i båser

Fallende frukt og usunne mennesker

Henviser til http://heracidad.blogspot.com/ for supplerende informasjon til den nye og innovative ideen - 5 om da'n. Jeg og V satt og snakket om usunne mennesker som spiser Stratos og drikker Solo og hvis de skal være ekstra sunne spiser de en skive loff uten skorpe med jordbærsyltetøy. Dette var å kaste dverg i glasshus (stadig ikke diskriminerende ment), og vi fikk vel et perspektiv på egen livsstil. Øl i stedet for mat, eventuelt like mye øl som mat. Og så kom vi på en øl som kunne inneholde mye av den næringen man trenger. 5 om da'n lik frukt og grønnsaker. Ølen skal selges i fempakninger og skal inntas med to-tre timers mellomrom. Alkoholikere kommer til å bli sunnere og alkohol blir plutselig til noe mer positivt for alle. Første bryggeri til mølla.

Jeg har drept ennå en sitrusfrukt. Denne gangen en appelsin, som igjen falt ut av vinduet mitt. V tror det er underbevisste krefter som gjør at jeg har fruktfatet i vinduet. Resonnering: sitrus kan være bittert eller surt - jeg vil kvitte meg med min bitterhet og surhet - ergo faller frukt ut av vinduet over en lav sko/vinduskarm. Kanskje det er vinduskarmen som burde vært høyere. Jeg tror det er mangel på sunt bondevett som gjør at jeg ikke er mer forsiktig med frukten min.

Jeg skal straksen traske bort til K for litt tvangsforing. Da jeg totalt mangler matlyst om dagen, blir det hardt. Tror jeg skal presse i meg en smoothie på veien, bare for å få i meg noe. For å få et grunnlag, liksom.

Det er håp i hengende dverg

Eventuelt - håpet henger i en tynn dverg. Ikke noe diskriminering av dverger, eller små mennesker, jeg bare spinner videre på Vs drøye fantasi. Jeg har ikke drøy fantasi. Jeg er veldig rasjonell. Alltid.

Etter helga føler jeg meg som en patetisk reke, og etter litt chattings med AM på Facebook, føler jeg meg enda mer som en patetisk reke, og da AM spør meg hva som er under reker i patetisk-salaten så finner jeg ut at det er aspik. Jeg føler meg som aspik. Skjelvende og gjennomsiktig, men en noe salt bismak. Ølens veier er uransakelige.

Mandagens grelle lys faller på meg med gjennomtrengende intensitet, og jeg må snart innse at jeg er student. Jeg skal snart ha eksamen. Innse det! Ta tyren ved hornene og ta i halen på tigeren.

Running on bravado

Så var uka over. Med et bang. Plutselig slutt. Mandag venter i det nære fjerne med lumske hensikter og et generelt grelt lys på realiteten. Flott.

Planen er å lese til eksamen, men konsentrasjonen er ikke akkurat på skolearbeid. Jeg er sliten etter fire dager på livet og skjønner ikke hvordan kroppen min fortsatt var i stand til å fungere i natt etter to biter falafelrull over en periode på tolv timer.

Better out than in

Det er skikkelig grått vær og det begynner å bli mørkt selv om klokka bare er ti på åtte. Det skal ikke bli mørkt før ti over ni. Det er sommertid, for faen. Gi meg litt lys, liksom.

Festen i går vil jeg karakterisere som vellykket, selv om jeg bedrev sosial dumping på høyt nivå da jeg lukket meg inne på rommet med noen få utvalgte (mine disipler) og der satt vi hele kvelden. Plutselig var festen slutt og vi hadde ikke mer å drikke. Alle hadde gått. Flott. På vegne av meg selv som vert beklager jeg at jeg glitret med mitt fravær. Ved nærmere ettertanke var det kanskje til det beste for alle.

I dag er en ny dag med nye muligheter, og vi skal på vors til en M som AM kjenner. AM kjenner også K som ligger hjemme i senga si og undrer på om hun skal ut eller ikke. Better out than in, I say. Hva er det å lure på.

Kom mai, du skjønne jævlig varme

1. mai. I Oslo er det stekende sol og godt humør, bikinisesongen har begynt, og jeg har gjort som jeg sa jeg skulle gjøre når jeg skal sole meg - ikke truse, nei, skjørt. Her skal det skjules. Dessuten synes jeg at det å truse seg i begynnelsen av mai er litt tidlig.

Spenningen er til å ta og føle på her i kollektivet med tanke på den forestående festen. Jeg vet ikke helt hva det er, og skjønner det ikke, men folk gleder seg veldig. Kanskje er det sånn at alle i min generasjon er så utsulta på en god, gammal hjemmefest. Det er jo det som er planen. Noe god rølp og høylytt banning og stygg dansing, med skam-rapping på gangen.

Går alt til helvete, skal jeg og K barrikadere oss på rommet mitt, legge oss i skje og gråte sammen. Vi må låse døra med en stol fordi nøkkelen min er jo stjålet. Lover ikke godt.

I går var vi på byen, og for en runde. Black Box teater, Sosialen (hvor klientellet var glættings over hele fjøla), Garage (hvor L fant mannen i sitt torsdagsliv) og så hjem til salamibrødskiva. Min gode venn og partner. Takk for alle stundene vi har hatt sammen.