Metropole Escort Service

Ja, det kan hende at vi har noe eskorte-opplegg på gang her. Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det var jeg som leide ut Rune til diverse sosiale arrangementer for eldre australske kvinns, men det er altså ikke tilfellet.

I den andre delen av huset bor det en jente/dame som vi kan kalle "Gunn". Jeg tviler på at hun kommer til å lese denne bloggen, og at hun kan norsk, men i tilfelle så benytter jeg meg av noen konfidensialitetstriks. Gunn kommer fra Indonesia og er veldig blid og hyggelig, men har litt irriterende latter. Gunn var hun som mistet søstra si tidligere i høst, for dere som har lest http://australiabloggen.blogspot.com. Det var da det begynte.

En diger fyr uten hår kom hit til huset titt og ofte, ble aldri lenge og gikk sjelden inn. Vi kan kalle ham for "Trond". Det virket som om Trond og Gunn var kjærester, bortsett fra at han virket mye eldre enn henne. Han trøstet henne her ute på parkeringsplassen etter det som hadde skjedd. Jeg så Trond et par ganger etter det og snakket litt om været med ham en gang.

Etter noen dager var det en ny fyr her - han var også eldre, selv om jeg og Rune ikke er enige om Gunns alder (jeg: 25, Rune: 35). Han nye, la oss kalle ham "Finn" lo veldig høyt av alt Gunn sa og var i det hele tatt veldig interessert etter hva jeg hørte gjennom kjøkkendøra, som jo er alt. Finn ble heller ikke lenge her, han ble med Gunn og badet i svømmebassenget for så å dra igjen. Jeg så aldri at de kysset eller viste noen form for affekt ovenfor hverandre. Finn var her fra og til i et par uker.

Etter Finn har det vært tre nye, en senest i ettermiddag. Trond, Finn og de andre har visse fellestrekk:
- Tydeligvis - de er menn
- De henter Gunn i bilene sine
- Gunn har aldri overnattingsbesøk (ja, vi får med oss mye fordi porten er rett foran alle vinduene vi har på vårt lille rom)
- De henger rundt i to-tre uker, så er det over

Det synes ikke som om de trenger en eskorte-pike, men jeg skjønner ikke helt hva det er. Hun kan jo bare ha mange kjærester, men de viser ingen kjærlighet. Det nærmeste var at Gunn og Trond klemte hverandre etter at Gunns søster hadde gått bort. Runes forslag er at hun bare "ligger rundt" og det er meget mulig, men da må hun "ligge" andre steder enn her. Tviler på at de får til noe særlig "ligging" den tiden de driver med høflighetssnakk inne på kjøkkenet.

Nei, dette er et mysterium. Godt vi snart skal flytte ut, ellers hadde jeg virkelig blitt en fullblods slarvekjerring. Nå er jeg bare en halvblods som tydeligvis liker å spionere på naboene. Det er ikke så lett å unngå, for å være ærlig, fordi vi hører alt og ser alle som går inn og ut her. Null privatliv for noen av oss, egentlig.

Rundupp

Eller Round-up - insektsmiddelet. Jeg rounder up alt som må ordnes nå når det nærmer seg. I dag har jeg handlet julegave til Lars Christian, og Karis gave er klar, samt Iselins og Ronjas gaver. Kanskje Ane også, men jeg har igjen Maje, Mari, Andreas, Silje, Mamma, Rune og og og... Jeg vet ikke hvem. Det er vanskelig når man bare må skyte i blinde her nede fordi det ikke er så mye fint å velge mellom. Men de som får gaver må bare late som om de blir glade. Tips mottas med takk. Jeg ønsker meg et verdensatlas til jul. Og noen fine og rare kjeder.

Jeg leste på http://karikan.blogspot.com at Kari nettopp hadde navnedag og hun fortalte litt om sitt eget navn. Det var hyggelig.

Silje betyr 'blind' og var mest populært på 1980-tallet. Ikke så hyggelig, med andre ord. Blind, liksom. Da jeg søkte etter navnet på Wikipedia kom det flere relevante linker på venstre side, hvorav en var "Svaksynte". Navnet har en historie som strekker seg helt tilbake til 1960-tallet og har i senere tid sunket i popularitet. Ingen klarer å uttale det på engelsk og det er ubrukelig baklengs. Ejlis betyr ingenting.

Teller ned dagene

I dag er det to uker og en dag til vi setter snuta hjemover (?). Vi prøver å få dagene til å gå, men begge er vel fokusert på hjemreisen og har generelt ingenting å gjøre, så dagene går sakte.

Tida går med til å ligge ved bassenget og lese bok, høre på musikk, drikke isvann, rense ut blader og døde insekter av vannet og prøve å plassere seg på flytemadrassen som både er slapp og matt av solkrem. Vi vil gjerne dra til stranda og havet, men det er en planleggingsprosess fordi havet ligger en time unna med bil og hvis vi skal dra så må vi dra tidlig og komme hjem seint og hva med mat? Hva skal vi gjøre der (Rune vil "finne på noe" hele tida, jeg er fornøyd med bare å purke)? Sanda er minikornet og vinden sterk, så vi får sand på alt - i øra, lommeboka og oppi drikkeflaska. Og så er det selvsagt fare for hai, men jeg tror ingen av oss er veldig redde for det. Det er veldig morsomt å bade i bølgene, så vi må dra våre late kropper ut dit snart.

Ellers så prøver vi å planlegge hva det er vi skal sende oppover på forhånd, og hva vi skal ha med oss i baggasjen. Hva trenger vi å ordne før avreise og hva vil vi kjøpe med oss hjem? Ja, det går generelt mye i planlegging og diskusjon om livet i Norge. Høye forhåpninger, med andre ord, så ikke skuff oss!

I dag er en grå dag med potensiale for sol, men det ser ut til at vi ikke får ligget ved bassenget. Vi får jo gjort det hvis vi absolutt vil, men hva er poenget? Tæn, det er jo det vi vil bli nå. Kanskje vi skal gjøre noen ærend i dag, da. Jeg må spise frokost og Rune sover, så jeg må bruke en halv time på å vekke ham også. Men dette spiller vel lite rolle for dere i Norge - der er det natt og jeg regner med at de fleste vi kjenner ligger og sover nå. Det er rart og sikkert godt for dere. Her har det vært usedvanlig varmt i natt og når man er trøtt orker man liksom ikke skifte fra dyne til teppe, så da ligger man der og "steker i sitt eget fett" for å sitere han Høyre-mannen på Dagbladet.no.

OK. Nå må jeg begynne dagen. Det må jeg.

Opp-og-ned-dag

I dag har vel egentlig vært en fin dag. Jeg og Rune hentet bilen på Dougs verksted og fikk kjørt til IKEA og kjøpt glass og spist kjøttboller. Det var ikke så godt, men tyttebærsyltetøyet var etterlengtet. Været var varmt og veldig klamt. Så dro vi på en liten slå-krone-og-mynt-tur med bilen, men endte opp i ett eller annet stusselig industriområde på vei mot Ipswich (hvor det for øvrig er meldt farlige tordenstormer i natt, men det er langt unna oss). Da dro vi hjem og badet litt i stedet. Det var gøy. Etterpå satt vi bare og snakket i to timer om alt og ingenting og livet.

Det har vært en opp-og-ned-dag fordi middagen ikke var noe god og fordi jeg ikke vet hva som skjer når jeg kommer hjem. Ikke har jeg noe sted å bo etter nyttår, og jeg vet ikke hva som skjer. Jeg vet at jeg har igjen ett år på kriminologi-bacheloren, men om jeg skal jobbe del- eller heltid og hvor jeg skal jobbe og om jeg får ny jobb eller om jeg får heltids på Godt Brød. Jeg vet ingenting, og jeg tenker mye på det. Det er ikke så mye annet å tenke på fordi jeg gleder meg til å komme hjem, men så gruer jeg meg til at Rune skal dra ned igjen til Brisbane for å fullføre sine to siste semestre.

Jeg kommer hjem om to og en halv uke og det er ikke lenge til, men etter en stund i maks-dyre Norge kommer jeg til å være blakk og jeg får ingen penger før i midten av januar. Hva skal jeg gjøre med det? Ingenting. Bruke lite penger er løsningen.

For to dager siden var jeg inne på en nettside og så på "bilder som har forandret verden". Jeg ble fysisk dårlig og hva jeg tenker på er ingenting. Det har ingen betydning og jeg har det kjempefint i livet. Jeg har det veldig bra. Det er bare bagateller. Men jeg tenker mye på det allikevel.

Bil på verksted

Jepp, i dag måtte Laser'n gi inn og leveres på verksted. Vi var på vei til IKEA for å kjøpe noen glass som vi har knust her i studioet vårt. På motorveien begynte varme-vann-motor-indikatoren å gå opp og ned uten tilsynelatende logikk og mønster. Vi måtte svinge av på Rochedale og la den kjøle seg ned. Det hjalp ikke noe særlig, i grunn, og da vi startet igjen, var det jojo-action på nytt. Opp og ned. Så vi fant det best å kjøre til et RACQ-verksted - hvor vi har bilforsikring - og levere den der. Doug, mekanikeren, sa at det var antakelig noe galt med indikatoren, men da han så på den fant han et hull i en eller annen slange; ikke overraskende.

Det blir nok ikke så dyrt, og den skulle være ferdig til i morgen. Det er allikevel kjedelig å sitte inne i vår lille hule uten muligheter til mobilitet. Det med mobilitet er ikke helt sant, for det er jo alltids Translink og busstoppet ligger jo bare en kilometer unna, og bussene er ikke noe særlig fulle og forsinket. Så det er topp!

Nå spiller Rune ett eller annet gammelt nettspill og jeg leser bok. Tjoks.

Bonus-innlegg

Dagbladet... Vær så snill å les korrektur før dere trykker alvorlige saker. Agurknyheter - greit; sommervikarer kan være drit, men når det gjelder alvorlig journalistikk skal ikke følgende feil oppstå:

"....skal ha holdt kjeft om det som skjedde..." (Og det er ikke et sitat.)
"Forrige uke kom det til høylytt diskusjon..." (Kom det til en diskusjon? Hva betyr det, liksom?)
"...for å komme til bunns- og plassere ansvaret i tragedien..." (Knall..)

Dette er setninger fra en sak om en liten gutt som har blitt drept i England. Man skulle tro det var grunn nok til ikke å skrive så dårlig. Det er flaut.

Ferdig

Jeg er feeerdig! Nå er semesteret her overstått og det er to uker og seks dager til vi drar. Ferie, med andre ord :) Jeg er veldig glad og har feiret med to Top Gear-episoder uten dårlig samvittighet.

Ellers er det jo trist at Knut Bjørnsen er død. Da Rune så dette bildet på Dagbladet.no sa han følgende:

"Jaja. Men kona hans ser ut som en mann, da." Per Jorsett (t.h.) er ikke kona til Knut Bjørnsen. Han kunne lett vært det med denne hatten, derimot.

Emotional decaaaay - give me a lover's tale - immortal daaaayyys...

Ja, da begynner det å nærme seg slutten på semesteret - i morgen er siste eksamen og jeg er ved godt mot! I dag har vært en god dag; varmt og sol og deilig. Silje og Rune leker i bassenget. Jeg skal forresten bli synkronsvømmer når jeg er ferdig utdannet.

Meg.

Rune.

Nå hører jeg på Surferosas "The Beat on the Street", og det er egentlig bare noen få fine sanger, men det holder :)

Lørdag - smørdag - mørdag - førdag - tørdag (hah: alle forbokstavene for alle ukedagene... Hm.. Jeg blir forbauset over eget intellekt. Kremt. Oørdag)

Etter en lang dag med eksamenslesing, soling, bading, svetting, kriminalromanlesing, Top Gear, spising, to frozen Cokes og en kinofilm sitter jeg her og skriver og klokka er halv elleve om kvelden. Jeg føler meg litt som en sliten vaskeklut, men er litt glad også. Kanskje jeg får sove godt i natt - for en gangs skyld.

I dag våknet jeg klokken 08.04 av kjøkkenlyder på andre siden av den avslørende skyvedøra, men sovnet fort igjen fordi jeg tror irritasjonen gjorde meg enda trøttere enn jeg var. Så våknet jeg igjen klokka 09.26 og kastet legemet inn i dusjen. Jeg skulle lage meg god, gammeldags velling (grøt man kan drikke) og luktet på melka som hadde "best før"-dato i dag. Den luktet litt surt, men det gjør all melk her. Så jeg lagde meg denne vellinga, men fant ut at den smakte litt rart, og da jeg åndet på meg selv ble jeg mer uvel enn sulten. Jeg helte den ut i do.

Etter en stund tittet sola frem, og jeg smurte meg inn med faktor 15 og var klar for litt grillings. Jeg flesket meg ved siden av bassenget og leste til eksamen - litt bedre enn svette lesesaler på universitetet. Rune dukket også opp etterhvert og vi badet og hadde det riktig moro. Jeg er bedre til å stå på hendene enn ham, og han er bedre til å ta imot skaut-ball enn meg. Settling the scores.

Da kvelden nærmet seg satte vi Laser-snuta mot Sunnybank cinemas, hvor jeg fikk kjøpt en etterlengtet frozen Coca-Cola som jeg hadde drømt om mens jeg flesket. Vi så How to lose friends and alienate people - en film som kan føye seg inn i rekken av endeløse romantiske komedier uten særlig ettertanke. Etter den var ferdig, kjøpte jeg en frozen Coke til, og ble mett etter tre slurker. Nå står koppen halvtom med smeltet innhold på stuebordet.

Ellers - hvis noen lurer - fikk jeg 85/100 på den siste oppgaven min i ett av fagene jeg har tatt. Hurra!!! Jeg er veldig glad. Og hvis dere lurer litt mer - 85 er starten på den høyeste karakteren som er high distinction. Det var veldig deilig og det kiler fortsatt litt i magen. Vet ikke om det kommer til å ha så mye å si for den totale karakteren da oppgaven bare er verdt 40 %. Det er et bidrag, hvertfall.

Nå skal Rune ringe Simen Sægrov, og jeg skal vel legge meg og lese videre i kriminalromanen min. Jeg krysser fingrene for solskinn i morgen, da jeg fant opp en ny og veldig smart måte å legge meg på flytemadrassen da det nærmet seg solnedgang og middagstid i dag (les: jeg fikk ikke nytt den geniale ideen min til det fulle).

Fordi Runes kamera tar RAW og ikke JPEG-bilder, så får jeg desverre ikke lagt ut de flatterende og ikke minst Playboy-aktige bildene av min flesking fra tidligere i dag, men det skal vel ikke så mye fantasering til før alle kan komme til en konklusjon om at det må ha vært flott.

Lei av... men tenker på...

Jeg sitter her og skriver blogginnlegg, men i morgen har jeg eksamen. Jeg burde absolutt lese til eksamen, og det har jeg også gjort - det er bare det at jeg ikke har noen motivasjon. Man skulle tro at det å stryke på eksamen ville vært motivasjon nok i seg selv, og det er det også, men jeg tror ikke jeg stryker. Jeg håper ikke det. Mens jeg sitter her og givetvis skal fokusere, så flyter tankene alle andre steder.

Jeg er lei av eksamenslesing.

Jeg er lei av uoversiktlige australske butikker.

Jeg er lei av muffinsen jeg kjøpte i stad.

Jeg er lei av hvitt brød med smakløst pålegg.

Jeg er lei av bare poteter og gulrøtter til maten.

Jeg tenker på Oslo.

Jeg tenker på familien min.

Jeg tenker på vennene mine.

Jeg tenker på NRK.

Jeg tenker på leilighet og korssting og vin.

Jeg tenker på snø og jul i Norge. Ikke sånn her jul: "It's summertime! Buy a six pack Coca-Cola for Christmas!".

Om tre uker og tre dager så drar vi. Det er jammen ikke lenge til.

Lille vennen

Ronja er min niese og er seks år gammel. Eller seks og et halvt - man kan anta at det er ganske viktig å være noe-og-et-halvt når man er seks år. Og det er det jo.

Ronja har flyttet til Gjøvik sammen med mammaen sin, Iselin, min søster, nå i august, og har begynt i første klasse. Hun begynner å bli stor, med andre ord. Synes jeg. Allikevel er hun fortsatt liten. Lille vennen. Hun har sikkert vokst mye, for jeg har ikke sett henne på 5 måneder. Det er lenge. Når jeg kommer hjem blir det 6 måneder.

Mimmi, min bestemor, fortalte Ronja tidligere i høst at fetteren til Bæffæf, min bestefar, hadde dødd. En alvorlig og tydelig Ronja sa til Bæffæf:

"Ikke vær lei deg, Bæffæf. Du skjønner at før han ble født,- inni mammaens mage, fikk han englevingene som han flyr på nå. Alle får det. Og nå har han reist til himmelen og der kan han kjøpe seg hva han vil for der er alt gratis. Og han kan kaste roser ned til deg, før du får dine vinger på... Men etterpå kan du og han møtes der."

Sånn er Ronja. Jeg skulle ønske jeg hadde sånn fantasi og tro på døden. Hun er flink og snill og kreativ og morsom og flott. Jeg gleder meg så mye til å se henne igjen.

Draum 2

I natt drømte jeg en gang til. Jeg drømte at jeg var i Melbourne med Lars Christian og Anna.

Og Andreas.

Han fyren til venstre var heldigvis ikke med.

Jeg og Andreas sov på samme rom hvor det var to dobbeltsenger presset inn på et lite kott, samt en liten stue som var dimly lit. Opp til rommet vårt var det en veldig bratt trapp.


Jeg ga resepsjonen klar beskjed om at jeg ville ha et annet rom siden det var lett å falle baklengs ned denne trappa, men de sa bare "Du blir vant til det".

Så skulle vi ut og spise middag øverst i Elizabeth Street, på en italiensk restaurant. Jeg og Andreas kom først, men Anna og Lars Christian kom aldri. Det tok så lang tid og da jeg og Andreas var ferdige med maten, kom de tuslende. Anna hadde på seg rosa kjole.


Anna og Lars Christian sa at de likte min royal uniform.


"Hæ?", sier jeg. "Vi liker klærne dine", sa de. "Jeg skal skifte", sa jeg, for jeg var sur for at de hadde kommet så sent til restauranten. Neste kveld skulle vi ut på byen. Lars Christian og Andreas gledet seg nok, men det sa drømmen ingenting om. Det kan tenkes at de så slik ut før vi gikk ut.

Vi måtte allikevel fikse oss litt først, og jeg sminket meg på vårt dimly lit hotellrom. Andreas kom ut fra badet og spurte meg om han så bedre ut nå når han hadde fremhevet nesa si med litt svart sminke? Jeg sa at jeg ikke skjønte hva han mente, og han sa at han ville ha "en mer prominent nese" når han skulle gå på byen.

Drømmen sluttet der.

Draum

I natt drømte jeg at jeg var på fest med N*Sync.
Men da jeg skulle lete etter Justin Timberlake var han plutselig Trond Viggo Torgersen

Med langt hår.

Så skulle jeg redde barnet til Trond Viggo ned fra en fjellskråning. Barnet hadde på seg en vott og sånn typisk utedress fra hamax (eller noe), sånn utedress med gummi i rumpa og på knærne.

Men så var jeg plutselig dama til Trond Viggo og mora til ungen. Jeg tror jeg liknet litt på denne kvinnen. Hun rekker også ut hånden til noen.

Så våknet jeg for da måtte jeg stå opp. Det var en trivelig drøm.

Raufoss Badeland

Åh. Raufoss Badeland. Den våte drømmen for de som kan svømme og som det fortsatt kiler i magen for når de kjører brattsklia. For de mer hardbarka badelandingene, har nok spenningen avtatt noe. Sånne som meg. Men det går bra. Lukta, isen, rundt og rundt i fossefallet. Ja takk.

Raufoss Badeland har gått konkurs mange ganger, men reiser seg igjen. Bade i jula? Ja, det tror jeg :)

Skrive-skrive-skrive-ferdig!

Jeg er varm... Det er hett. I stad hadde vi ut/innbrudd av små flyvende insekter som holdt seg i nærheten av lampene og som etter en stund slapp vingene (les: mistet brystvorta) og forvandlet seg til larver som kravlet rundt på gulvet/i senga/på benken osv. På det meste var det seks små larver og et dusin vinger på puta mi. Vi prøvde å støvsuge de. Det gikk dårlig. Så dro vi på butikken og kjøpte insektsspray, og da vi kom tilbake var det biller og store maur og mange små dyr overalt som dukket under av sprayen. Ordentlig uggent. Rune moppet over gulvet og jeg tørket alle flater. Forhåpentligvis blir vi ikke forgiftet i natt.

Bildet er ikke av insektene (men om du ser nøye etter, skal jeg banne på at det ligger noen vinger og hviler mellom linjene), men av mine eksamens-notater. Linjede A4-sider - 47 sider på hver sin side = 94 i tallet fylt med min krampe-håndskrift som forhåpentligvis dekker alt jeg må vite. Og litt til. Jeg er sååå sliten og høyrehånda kommer aldri til å tilgi meg. Man skulle også tro at etter å øvd seg over 94 sider på håndskrift at man skal klare å skrive riktig. Men nei. Alle s-ene mine (som jo er min bokstav og som skal være lett å utforme for meg) er ødelagte og ser ut som en loddrett strek. O-ene er en tjukk "i" og hver gang jeg skriver "poor" så skriver jeg "poop". Hver gang. Det er ille. Nå er det nok.

Kvalmt at alt dette strevet er for fire to-timers-eksamener, men kan man det ikke, så stryker man. Nå ber jeg været om å være fint i morgen. Da kan jeg legge meg ved bassenget og lese alt jeg har skrevet. Huttemeitu. Kjenner jeg meg selv og min flaks rett, så blir det vel thunderstorms i morgen og jeg må sitte på den svette skinnsofaen med klamme hender som blar langsomt gjennom haugen av papirer. Å - hurra.

Noen bilder fra Allehelgen

Vi var på Allehelgen/Halloween-fest den 31. oktober hos canadiske Jess som studerer sammen med meg. Sånn så det ut.

Hva tror dere Rune var? Gjett, og slå en canadier - ingen gjettet riktig - ingen var i nærheten av å gjette riktig en gang.

Meg og Steph, enda en canadisk jente som studerer på skolen min, hun skal bli lærer og var utkledd som the Paperbag Princess.

Rune drikker James Squire-øl - fra et mikrobryggeri vi oppdaget da vi var i Melbourne. Vi kjøpte seks hendige 0,33 hver, og da vi skulle dra hadde noen stjålet halvparten. Nei, vi drakk ikke så mye, det er riktig. Så vi stjal litt øl selv av det som var igjen i badekaret.

Meg og en vellykket Bender - bite my shiny metal ass - imitasjon. Han manglet bare plystringen - *plystrelyd* huit huit huit huithuithuit.

Oppsummering - torsdag

Hva har jeg gjort i dag? Lurer du på det? Nei? Synd for deg.

Jeg har spist:
- Bürgen-brød med gresskarkjerner, pålegg: en skive med Jarlsberg og aprikossyltetøy, en med Nutella
- Restemat fra i går: tomatsaus med kjøtt, som egentlig var til pasta, men jeg orket ikke koke mer. Det ble litt intenst uten.
- Lammestek med peppersaus (som Rune har laget) og ovnsstekte grønnsaker
- Starburst
- Boost
- Raspberry Licorice

Jeg har drukket:
- appelsinjuice
- rødvin
- hvitvin
- Deep Spring vannmelon og ananas brus

Jeg har skrevet:
- eksamensoversikter for følgende temaer:
- psykopati og seksuelle forbrytelser
- rehabiliteringsprogram stoffmisbrukere i fengsel
- helse i Australia
- samlivsformer og -trender i Australia
- miljøteorier om kriminalitet
- voksne voldelige kriminelle
- hvordan å behandle voksne voldelige kriminelle

- blogginnlegg

Jeg har sett på:
- Rune
- dataskjermen
- The Amazing Race
- Royal Prince Albert Hospital

Jeg skal lese:
- "Blow Fly", av Patricia Cornwell
- "Without Conscience", av Robert Hare

Jeg skal sove. Hvis jeg får sove. Jeg får ikke sove her. Sånn generelt. Det er vanskelig å sovne og vanskelig å stå opp. Du vil kanskje si - "les lista over hva du har gjort i dag, Silje - da får du sikkert sove". Kanskje jeg skal gjøre det.

God natt!

P. S. Dette er Rune sin nye sko. De er fine i svart skinn med blå såle.

Den står på badet. Jeg kommer hjem og lurer på hvorfor den står på badet; går ut fra at han har tråkket i noe ubehagelig og har vasket det av. Rynker på nesa av at den faktisk står på baderomsbenken. Rune sitter foran dataen og jeg spør hvorfor den står der den står. Han svarer "Hæ?". Jeg repeterer spørsmålet. "Jeg vet ikke.". Her snakker vi katten-i-matskapet, altså. Han har tatt av seg skoene, tatt den ene med inn på badet uten bevisst mål og mening, gått fra den og satt seg med skolearbeidet. Jeg sjekket under. Det var ikke noe ubehagelig der heller. Katten-i-matskapet. Skoen-på-badet.

Kareena Zerefos

Her er noen illustrasjoner av en av mine nyoppdagelser her i Australia. Dette er en Sydney-basert kunstner med bakgrunn i grafisk design (hint, hint, Rune :).



Illustrasjonene er basert på minner, drømmer og nostalgi, og arbeidene har blitt beskrevet som bittersøte og foruroligende fordi hun utforsker temaer som isolasjon og 'escapism'.

De er så fine og jeg har lyst til å ha de på veggen min! Flere kommer etterhvert.

Oh yeah!

Jeg er glad og jeg fikk frysninger da jeg leste at Barack Obama hadde vunnet valget i USA. Her er hvorfor:

- Han vil 'spread the wealth around'
- Han heter Obama - som rimer på Osama: in your face, Amerika!
- Faren hans var muslim
- Han er svart
- Han er demokrat

Jeg ser frem til å legge til punkter på denne listen etter at Obama forhåpentligvis endrer arven etter Bush.

Dette må jo være knusende for alle som stemte på McCain - 72 år og erkeamerikansk, maks konservativ og ikke minst ussel. Alle de som sitter i middelklassehusene sine med skjegget i postkassa kan gå og legge seg. De kan gå og skamme seg. For det som antakelig er den mest representative og realistiske delen av USA har stemt og Obama vant. Det er helt topp.

Truddevittenstein

Ny dag og nye muligheter. Vel, ny dag og nye skrivekramper... Repetisjon til eksamen er ikke gøy, men jeg gir snart opp dette opplegget her nede. Så mye og så vanskelig å gjøre det riktig, så nå er fokuset bare på å gjøre det, ikke så mye mer.

Det er tirsdag i dag. Ute er det kjempevarmt, men jeg sitter altså inne og svetter over notatene, og spiser Starburst - Re-juiced fused fruit with 30% less sugar, made with 15% apple juice. Hva skjedde med bare TV-Godt, liksom..?

Det er thunderstorm-season her nå, og i natt regnet det noe så inderlig, og tordnet og lynte og sto i. Rune måtte opp og trekke ut kontakter og greier. Ikke bra. Men vi lever i dag også.

I går fikk jeg brev fra både Mari og Kari og det var så koselig! Og jeg fikk min etterlengtede og lenge-siden-bestilte bok om psykopater, og den gleder jeg meg til å lese. Men først: eksamen (*dommedagsmusikk*). Og nå må jeg altså fortsette. Det går ikke an å sitte her og taste og kose seg. Nei, det skal ikke være koselig. Det skal være alvor. Ramme alvor.

Jeg må ta en kald dusj...

Bloggings!

Jadda, velkommen etter, Silje.

Nei, det er egentlig litt feil. Jeg har blogget flekkvis siden i sommer, men ikke på en helt egen blogg. Det er verdig et "velkommen etter"!

Jeg skal returnere til hjemlandet, og i denne anledning oppretter jeg Shubi - en lovende blogg, uten mål eller særlig mening. En ikke altfor personlig dagbok, kanskje? Kanskje.

Da jeg flytter fra Australia om litt over en måned, må jeg forlate Australiabloggen fordi jeg kommer ikke til å være kvalifisert til å skrive om hva som skjer her lenger. Men Rune, min Shaba om du vil, må fortsette å fortelle vår lille verden om strabasene man kan møte på her nede en og annen solskinnsdag. For det er noen. Det skal være sikkert og visst.

Med dette sier jeg farvel for nå. Det er sengetid og jeg skal lese om psykopater og spyfluer.