Er du klar for å bli driiiita?!?

Så er jeg i Norge igjen. Vi har vært i Sverige i nesten en uke og det har vært fint. Fint og varmt og illeluktende og møkkete og rotete. Men mest fint. Mye å se på, mye å høre på, sånn passe mye å gjøre. Vi slo opp telt med hjemmelaget banner og åpnet dermed opp armene i en vennskapelig gest med tanke på at dette var en svensk festival - Arvikafestivalen.


Ble vi tatt imot med åpne og vennskapelige armer..? Tja. Med tanke på at de fleste som var på campingen vår nettopp hadde fylt atten eller nitten år, kan vår mangel på sosial omgang forklares med manglende eller gjenstående barneoppdragelse hos svenskene. De er rett og slett ikke helt modnet ennå. De: "Jag har igen ett år på gymnasiet.", vi: "Tack o hej". Så vi støttet oss på romflaska inni ullsokken til K. Det var ikke lov med glassflasker der, men det visste jo ikke vi, så plutselig fikk vi vite det og da var det jo bare å drikke som alkoholikerne, da - skjult.

Her kan du også se hvordan det gikk. Dette er altså ikke et bilde av meg som er full. Jeg tar en liten shot med rom av korken og så smaker det liksom kokt rom og det er ikke godt og derfor bøyer jeg hodet i skam over den begredelige tilstanden jeg befinner meg i denne lørdagskvelden i teltåpningen på Arvikafestivalen som tjuetreåring/gammal dame.

Jeg kan skjønne at dette høres nitrist ut. Men det var det faktisk ikke! Vi lo godt av Apemannen, Britta-Lotta og Arvid Edwall, Prompemannen og jeg ble forelsket i hele Florence Valentin. Vurderer litt groupie-virksomhet. Har ikke noe annet å gjøre i sommer, liksom. Vi så Depeche Mode, Röyksopp, Detektivbyrån og Anna Ternheim, samt litt Thåström og bittelitt Fleet Foxes. Jeg tror jeg har fått alkoholdemens, så opplevelsene må få lov til å komme dryppvis her på bloggen. Er jeg fornøyd? Ja. Er jeg sliten? Ja.