Luftboller og ventesuppe

Ok. Så nå er det onsdag. Og det er tre dager til lørdag. Til og med lørdag. Jeg tror jeg kommer til å bli gal av å vente. Vente på å begynne å leve igjen. Må holde meg unna verden til lørdag. Og så må jeg ta det med ro etter lørdagen også. Ikke noe vits i å kick-starte kroppen. Sier mor.

Jeg frykter at influensaen har blusset opp igjen med den latente og akk så murrende hodepinen som har pirket på meg hele dagen. Håper det bare er litt vanlig smerte i hodet, og ikke relatert til svin dette også. Det var noe jeg egentlig skulle skrive her i dag. Noe fokusert. Men det husker jeg sannelig ikke, for ordene renner ut selv om de ikke bærer mye mening. Sånn blir det når man er utsultet på sosial omgang - man bruker bloggen (den ultimate monologkanalen) som kommunikasjonsmiddel. Trist, egentlig.

Jo! Det var det jeg skulle skrive. Nå er festivalpass kjøpt og tremannsrom booket til den svenske festivalen Way out West i Göteborg. Har jeg råd? Niks. Kommer det til å føre til åndelig påfyll? Jeps. I mellomtiden får jeg leve på luftboller og ventesuppe, for når man er syk og isolert er det lett å overfokusere på noe som ligger nokså langt frem i tid. Og det gjør jeg nå. Way out West! Gled dere, fellow festivalgjengere, vi kommer!