Laddar upp och ner

Jada, det er torsdag! Hurra! Endelig helg, eller hva da, liksom.

Gleder meg til marerittforestilling og utestedåpning og pynting og varme og Oslo. Kom og gi meg en klem, Oslo, så skal jeg tilgi deg alle dine feil. Etterpå kan vi gifte oss.

Jeg laddar upp til kvelden og 1. mai-festen i morgen, og laddar ner en masse musikk til nevnte fest. Helt flott.

Å være positiv gir ingenting

Kanskje det er det jeg skal ha som tatovering? Så kan jeg slenge den slappe og rynkete armen min i trynet på hjelpepleieren som skal vaske meg én gang i måneden på en stol i en dusj på et pleiehjem, og raute "Å være positiv gir ingenting, di mægge!".

Hvorfor skal man forresten få pop-ups fra deiligst.no? Det er ikke noe deilig for meg å se på en nitten år gammel rumpesprekk fra Asker sammen med knekkebrødet, liksom.

Som kjent begynner ikke uka før det er torsdag, og i dag er det bare onsdag. Jævla onsdag. Å være positiv gir virkelig ingenting. (Utsagnet er for øvrig hentet fra et bilde i A-magasinet som følger med Aftenposten, men fordi digitalkameraet mitt suger sur klut, og den nye og internett-er-toppen-særlig-det-din-dritt-telefonen min ikke klarer å fungere med Bluetooth, så får jeg ikke overført et bilde av dette bildet, men det ser omtrent slik ut:

Pågen med mugg

Våkner med vondt i magen, tvinger ned to knekkebrød med honning, longboarder bort til Pax og M som har noen timers jobb til meg, banen hjem til K for kyllingsalat og pinneis og boller og Pågen med og uten mugg på, løper til trikken, peser meg oppover bakkene som er få og små, og nå sitter jeg og kjenner på dagen. Den har liksom lagt seg i hud og hår som et belegg og jeg vil sove til det er sommer og sol.

Jeg gleder meg til resten av uka. Planen er Sons of Liberty 4 på Black Box teater på torsdag, åpning av utestedet Sosialen senere på kvelden, 1. mai-frokost hjemme i kollektivet på fredag, før marsj ned i byen for ikke/deltakelse i tog, og så vårfesten på fredagskveld. Det er best det blir bra. Det bør bli drama, rølp, grining i trappeoppgangen, spying på do, og klining i et eller annet hjørne. Det er det minste man kan forvente på en hjemmefest.

... og forresten!!!

Jeg måtte faen meg levere ny anmeldelse av veskenappinga før påske. De hadde somla den bort på Gjøvik, selvsagt, og den var ikke registrert noe sted. Flott å anmelde et tyveri tre uker etter at det har skjedd, liksom.

På krita/sosialen/dunken/i kjelleren

Så var jeg arbeidsledig igjen. Rykk tilbake til start, men ikke tro at du får tjue tusen om du passerer.

Hva skal så en arbeidsledig person gjøre? Sitte på Kaffefuglen, kanskje, og skrive blogg og vente på V mens man tar en iskaffe som gravøl for tapt kaféjobb.

Dagen derpå

Det er en mann som remjer i bakgården. Han remjer ikke i min bakgård, men i en av de nærmeste og det gjaller opp hit. For de som ikke helt vet hva å "remje" er kan jeg fortelle at det er å skrike høyt og uforståelig stygt. Det høres ut som om han er full, og det er han sikkert også. Og nå har han begynt å lage høye og lyse ropelyder.

Apropos fyll så undres jeg over utelivets finurligheter. Det er et helt system av handlinger, kroppsholdninger og ord - ja, et generelt oppførselssystem. Og så undrer jeg meg over hvordan man kan føle seg fjong og fin det ene øyeblikket, for så å føle seg som en brukt tepose det neste. Med en gang man tar av sminken og flerrer av seg klærne før man stuper i seng, er alt over. Til neste gang.

Jeg illustrerer med dette bildet for jeg synes mannen på veggen i Byron Bay ser både ufysen og sliten ut, ikke ulikt meg selv. Jeg er ikke fyllesjuk, nei, langt derifra, for min vanlige pillerutine redder meg på mirakuløst vis hver gang. Jeg er bare sliten, liksom, og så tror jeg selv at jeg trenger denne tiden under dyna i senga, uten egentlig å gjøre en eneste konstruktiv ting. Det er vel sånn det er.

Garage og Revolver sto for tur i går, etter vorspiel hos AM med N, A og K. Det ble litt drama, noen spøkelseshistorier, en smule live-rap og en tur over kirkegården, før Oslobyen fikk nyte godt av vår fremragende tilstedeværelse. Skulle ha meg en burger på Kebabbiten, men det var så mye folk at jeg lagde meg litt pytt-i-panne hjemme. Glemte å vaske opp stekepanna etter meg, og nå tør jeg ikke se etter for jeg tror jeg ødela den litt. Bare litt.

Hvis kriminologien går til helvete...

... så vet jeg hva jeg skal bli. Jeg skal bli en rap-dronning. Det er min nye interesse. Å rappe litt.

Jeg og K har vært på Akershus festning i dag i sola og gledet oss over Oslo. Vannet glitret i takt med Sias "Breathe me" og vi ble riktig melankolske. Det hele begynte med at vi la oss på et teppe like ved en Canadagås-gjeng som var temmelig temperamentsfulle og K hadde med kokt egg som ikke var helt kokt og sølte på seg fordi hun ble redd for at gjessene skulle angripe. Jeg illustrerer med et bilde av en ørn i tre som står til pynt på hytta. Regner med at den snart blir skikkelig verdifull.

Vi flyttet oss på grunn av redsel for å bli kvakket og hakket ihjel. Vi så mange turister og en nordmann som hadde kronisk svikt i knærne. Nei, han var nok ikke narkoman, som av en eller annen grunn alltid har en kneis i beina. Jeg har en teori om at det kan være for at de lettere skal slippe unna politiet hvis de må løpe. Det blir mye av det samme som "å sette sjøbein" - å være fleksibel i situasjonen, liksom.

Jeg ligger og lader opp til en kveld med lystig lag og alkohol og akkkurat nå er det Bloc Partys "Hunting for Witches" som har den ære å bli spilt på min Spotifyliste. En nokså ekstravagant spilleliste, for ikke å si dekadent. Et ord man bør bruke mer.

If you know what I mean, in a different way

Misforståelser kan lett oppstå. Dagens tittel er mitt motto. Fra... NÅ!

I dag har jeg visitert Slottsparken igjen. Jammen kom ikke den samme kjekke middelaldrende kvinnen dit i dag som også var der i går. Vi hadde nesten lik frisyre og samme merke på mobiltelefonen. Nei, jeg snakket ikke med henne, men forestiller meg at hun heter Bodil eller Torill, og akkurat nå ble jeg litt redd for at jeg egentlig er en middelaldrende dame med Sony Ericsson som frekventerer Slottsparken hver dag rundt klokka ett. Gjør to ganger et mønster? Vi får satse på nei.

Ellers har jeg gjenopptatt mine notater av egne barndomsminner. Det er et prosjekt som jeg nå innser at bare vil interessere meg, mamma og søstra mi. Allikevel er det overraskende gøy å gjøre et dypdykk i assosiasjonene for så å få nye assosiasjoner til andre minner og smaker og lukter. Jeg kan foreløpig konkludere med at jeg var et barn som levde i sansenes verden. Men hvilket barn gjør ikke det?

Ja, det er sant at jeg stadig har hjemmeeksamen, og jeg kommer til å ha hjemmeeksamen helt frem til mandag klokka to, men faen heller. Dessuten tror jeg at jeg er ferdig. Det lover ikke godt.

En liten fugl som kvitret i mitt øre...

... at det var vår. Så angrep den lille fuglen en tom kebab-take-away-boks. Livet er ikke alltid rosenrødt, og derfor illustrerer jeg dagens innlegg med et bilde av en vase som har vært rosenrød i endel tiår nå.

I dag har jeg ikke gjort noe særlig som er konstruktivt, men jeg synes også at konstruktivitet er overvurdert. Jeg har skulket seminar, lest gjennom oppgaven min to ganger, men ikke flere, og gått en tur i Slottsparken. "Gått" er en overdrivelse. Jeg museskrittet meg bortover veien for å dra ut tiden til jeg skulle snegle meg tilbake til fengslet som er rommet mitt. Nå vurderer jeg på det sterkeste å bare gi opp resten av dagen, for så å komme sterkere tilbake i morgen.

For øvrig er det alltid så kjipt å gå skikkelig målrettet og freidig bortover en vei for bare å tråkke over og miste hele holdninga.

Å kom og gi meg en klem, a!

Jeg trenger nærhet og kroppskontakt. K ga meg litt i går, men hun bandt meg også fast til en parkbenk med det rosa skjerfet sitt. Vet ikke helt hva det betyr, men jeg tror hun hadde det bedre enn meg. Tenk på det. Jeg som ikke engang liker klemmer. Og nå sitter jeg her og ønsker meg en skikkelig klem midt på kinnet.

I stad datt limen min ut av vinduet. Den landet ved en sykkel og katten som reker rundt i bakgården trodde sikkert at intensjonen var å drepe den med limen, for da jeg ropte "piiiiiis!*høytogskringrendeogveldigprovoserende*" så den bare forskremt opp på meg der jeg hang i vinduet og lengtet etter min lille, men døde, lime. Et fall på fire etasjer er ikke noe å kimse av.

Så nå sitter jeg og popper druer, for det var de jeg skulle ha tak i, serru, da limen trillet av fruktfatet og stupte fra vinduskarmen. Druene er halvslappe og dvaske i skinnet, ikke ulikt undertegnede. På den andre siden er druene også drapsmenn, og det er ikke jeg. Drapsmann, altså. Selv om jeg jo drepte en bananflue på kjøkkenet i dag. Og et sølvkre på badet i går. Med sokken min.

Jeg er nå på tredje dagen av det noen kaller hjemmeeksamen, men som jeg velger å kalle "DRIT I DET!".

Den andre dagen

Så sitter jeg her på kottet mitt og skriver så fingrene blør. Men jeg skriver på bloggen, jeg, ikke på eksamen. På eksamen roter jeg det bare til og gjør det innviklet for meg selv. Jeg tror det er fordi jeg har det litt rotete i hodet om dagen, og da er det ikke lett å finne nåla i høystakken. Derfor lener jeg meg på Analogue Orchestras "Back to stereo" og "Blood in the sky". Det er som om noen drar et silkesjal over deg. Ikke på en seksuell måte. Kanskje 'som fjær over ansiktet' er en mer passende metafor.

Jeg skal være hårmodell i dag for 'kort gardering, dame', som jeg jo egentlig ikke har tid til, men som jeg villig vekk gjør, med visse forbehold, for jeg kommer til å komme hjem uten hår og med mye skalp. Jeg håper jeg kommer hjem med skalpen uansett, men det er jo ikke så lenge siden forrige hårkllipp, så det er ikke så mye å hente, liksom. Allikevel sier man aldri nei til litt gratis skalpefikling. Og det er pokker ikke mye å hente i denne skalpen om dagen heller.

Noe jeg allikevel skal hente i dag er ny mobiltelefon. Å hurra. Så da er det bare kontakte meg som faen. Gleder meg som en student i tidsklemma med forkjølelse og hjemmeeksamen på gang og lav matlyst. Relaterte fenomener? Har jeg heller aldri hørt om...

Kvasibarn

Hjemmeeksamen. Med tanker alle andre steder enn akkurat her. Hvor de skal være. Total fokus på endringer i kriminalitetskontroll over de siste tretti år. Eller ikke. Snart. Håper jeg. Setningsoppbygning? Har jeg aldri hørt om.

Derfor trøster jeg meg med min nye erobring som er Spotify og Strindbergs' "Kvasibarn". Bare bra. Du och jag! - vi er dom stakkars misförståtta kvasibarnen... Det er alt jeg sier. Snart må jeg finne på noe mer å si for jeg tror ikke det holder på eksamen.

Fra ilden til asken

Ja, det går den veien. Nå har det skjedd så mye de siste dagene og så plutselig, fra i morgen klokka to, skal jeg skrive hjemmeeksamen i en uke i strekk. Kanskje det blir sunt. Det blir i hvertfall veldig rolig.

Jeg ligger her på rommet mitt og gjør ingenting. Kom ikke hjem før sent, eventuelt veldig tidlig, i natt, da vi var på svensk nachspiel uten mål og mening. Så jeg la meg, utslitt og forkjøla, og jeg har søren ikke sovet i det hele tatt. Flott a.

Nachspielnoobie

Etter et trivelig vorspiel med noen hinkaser av Bailey's og rødvin ble det bytur i går. Også. Og moro var det. I går også.

Vi dro kroppene våre tvers over hele byen for å ende opp på Funhouse. Det var konsert, men kostet ikke penger. Bra nok band, vet ikke hva de het, men de spilte eksepsjonelt lenge. Kusina til K kom med venninna si, og de hadde det ikke veldig moro. Passa ikke inn, vet du. Mens jeg, derimot, passa inn noe så jævlig i hele går. Jeg passa så godt inn at jeg holdt ut en samtale med en bleik sleik som het Hans Ludvig; så tilpasningsdyktig at jeg dansa swing så jeg velta litt; ja, så godt passa jeg inn at jeg fikk en ny venninne, IL, som holdt meg igjen etter stengetid, sånn at vi skulle være med på nachspielet. Hun hadde noe på gang med dørvakta, ser du. C på niogtredve som har drevet Unholy og skulle starte sitt eget utested i august. Da de begynte å kline og noen ropte "Det er ganja" fra bardisken, var det på tide å sæla på og dra seg hjem. Da jeg våkna kvart over tolv i dag var jeg fortsatt full, alle klærne mine lå i en haug på gulvet, men av en eller annen grunn hadde jeg klart å poppe Ibuxen og Postafenen før jeg regelrett stupte i seng.

Det er mulig at dette ikke er så interessant. Så da illustrerer jeg med et bilde og kan fortelle at jeg har handlet frukt og grønt til den store gullmedalje, som egentlig ikke er så topp når jeg kjøpte to enkommatjuefemliters flasker med Seidel på Kiwi etterpå. Det var en deal jeg og K lagde i går, så nå får vi se om hun holder det hun lover. Den løgnaktige flyfilla. Neida.

Torsdag kveld fra Homansbyen

Å hei. Etter en heisatur på byen i går, ligger vi her som tre slakt. Jeg, M og K. Det er digg. Vi har vært på køpping/kaffesmaking i dag klokka ti og så har jeg fiksa studentkort og bankkort. Ting er fint. For en gangs skyld. Og etterpå skal vi spise tapas på Rust. Bruker naturlig nok altfor mye penger, men M er her så sjelden, så da er det rettferdiggjort.

I går møtte vi MT på Far East og spiste vietnamesisk mat, før vi slo oss ned på Revolver mens vi undret oss over den regelmessige pipinga på do og alle hipsterne som syntes å vokse opp fra bakken som muggent ugress.

Vi sæla på og stakk på Mono i stedet. Der så vi ubehagelige kjenninger, og lo av gamle menn med enhjulssykler. Vi undret oss over ishakkende hyttenaboer og merkelige hangups som går hånd i hånd med alderdommen. MT dro hjem med toget, og vi dro våre trøtte bein opp på Elsker. Der var det stengt, og det var synd for vi ville shake booty med butches og queens.

Nylon var neste stopp, og der var det kun tre kvinns - to bak og en foran baren. Hun foran var den ene av de to burleskdanserne som utgjør duen Fleshoticas. Hun var skikkelig sur, drinkene var dyre og tamme og damene bak baren var hyggelige.

Garage. Du gamle du gode, du kjedelige-på-en-torsdag med altfor sterk Bloody Mary og glissent klientell.

Da krøp vi hjem til Funhouse. Ikke mitt hjem, Ks hjem. Og for et hjem det var. Bartender nummer en var dritings og dansa på benken som privatperson, vi dansa til the Cure alene på dansegulvet, bartender nummer to satte på god musikk etter ønske og lovet å skaffe Stage Dolls til neste gang.

M på Kebabbiten, K i taxi og jeg over dørstokken. K var så snill at hun låste opp for oss selv om klokka var kvart på fire og jeg og M lå og snakket inn i de lyse morgentimer. For en dag.

Mona Lisa-smilet

Jeg prøvejobber jo på Java nå, og blir stadig oppfordret til å smile mer. Jeg har forsøkt å nevne at det er slik jeg ser ut. Sur. Født alvorlig.

Nå går jeg rundt med hodet ekstremt høyt hevet med et lite smil om munnen hele tida. Jeg har sett på meg selv i speilet når jeg gjør dette. Et lite smil som enten sier: "Jeg er gal"/"Jeg er besatt av noe eller noen, særlig av deg som jeg ser på nå"/"Jeg har en skikkelig ukul hemmelighet" eller "Jeg er redd for å smile (les: den gamle tannkremreklamen fra nittitallet)".

Mona Lisa var visst lur. Et lurt smil. Føler meg egentlig ikke lur jeg, med det smilet om munnen. Noen sier at Mona Lisa egentlig var et portrett av Leonardo Da Vinci som kvinne. Jeg føler meg mer som en mann.

Sement, betong, sagmugg og lut

Mer er det ikke å si om denne tirsdagen.

Min eneste suksess i dag: å sette på plass en dorull

Da var første prøvearbeidsdag på Java overstått. Det eneste jeg gjorde uten å gjøre noe feil var å sette i en dorull på kundetoalettet. Nei, det er ikke helt riktig. Jeg måtte spørre hvor nøkkelen til dorullholderlåsen var.

Drikker fortsatt rødvin i ensomhet, men snart kommer K og da blir det tosomhet. Jeg vet ikke hvor lenge hun blir, for hun skal kanskje ølle i kveld, og jeg blir her siden jeg har en veldig heit date med Poirot kvart på ni.

Jeg har partert kjøtt i dag. Kjøtt som viste seg, akkurat nå faktisk, å være veldig lite mørt. Dessuten smaker det slik det luktet og jeg blir litt uvel. Det er ikke fordervet, altså, bare ganske mye blodsmak, selv om det er stekt til skosåler. Det er vel det som kalles rødt kjøtt, ratt. Jeg da laget meg middag, om ikke annet. Jeg sier takk for i dag, selv om jeg, med en rynke på nesa, ikke er fornøyd med at dagen snart er over.

En lang kjede av konsekvenser

Da var vi hemmat da. Jeg og mine hundreogen personligheter.

Kommer inn døra, svett og jævlig etter dratur med tung koffert, for bare å oppdage at 1) jeg må vaske leiligheta/kollektivet denne helgen, 2) ingen av de reservetelefonene jeg har fått låne virker, 3) jeg har ikke fått nytt bankkort i posten, som 4) fører til at jeg ikke har tilgang til noen penger. 5) Jeg får ikke kjøpt ny telefon uten penger og 6) jeg kommer ikke til i nettbanken min uten telefon. Faens byråkratipiss. Piss i helvete.

Nå har jeg knerta ei flaske Coto de Imaz Rioja 2004 og venter på at pinnekjøttet fra i går skal bli varmt. Jeg ser frem til fremtiden.

Noddy

En liten fyr med morsom liten bil som kjører rundt og er så lykkelig i Lekeland. Det er sånn jeg ser ut nå, men slett ikke slik jeg føler meg. Denne dagen har gitt meg stillferdig men hard medfart.

Med et heftig solbrilleskille etter noen timer i sola, vender jeg min røde snute tilbake mot Oslo i morgen. Uten nøkler, penger eller mobil. Føler meg hjemløs. En flyktning krysser sitt spor både på Stange og Nationaltheatret og vender hjem.

Trangt og intenst

Fjerde dag på hytta. Jeg er svett og har ikke dusja på flere dager. Vi er fem voksne og ett barn.
Det er intenst. Og trangt.

Alt er veldig trangt her. Derfor har jeg tatt imot tilbudet om både et glass rødvin og en sterkøl, til min bestefars store glede og begeistring, men til min lettere forvirring. Det er ikke lett å late som om man ikke er susete i hodet sammen med en ellers avholds familie.

Etter denne dagen kan jeg konkludere følgende: jeg er ikke mye klokere enn en seks-åring, jeg skulle ønske det bodde troll i skogen her, nå vet jeg hvordan en rødrev ser ut innvendig etter en naturlig død og påfølgende dyreangrep, slekta mi er fra Hedemarken og har humor deretter, og at Bjørn Afzelius og Åge Aleksandersen ikke var noe særlig snasne i nittenåttitre.

Jeg har vært både Askeladd og kokk i dag, og nå mener jeg at dagen er over. Bildene er respektivt en lampe/dekorasjon som står i vinduet på peisestua. Nydelig, som dere lett kan se. Det andre bildet er et 3D-bilde av en hytte på en holme i en sjø på en vegg. Takk for i dag.

Hytteliv

Etter en lengre skjærtorsdag med tung oppvåkning, morgengretten frokost, skuespill, adjektivfortellinger, gåtur i gjørma, kortspillet Gris/Purke/Spegris/Ku, innføring i dobøttebytting, samt middag med fire sure voksne, et blidt barn og en siste voksen som prøver å dekke over det hele for husfredens skyld, kjenner jeg at jeg er ganske sliten.

Lurer litt på om jeg skal kaste meg på nødfylla i kveld (les: fyll med familien, les igjen: fyll med bestefar fordi søster er gravid, mor misliker alkohol, bestemor blir rødflammet av et halvt glass øl, og sistemann er mindreårig). Det er jo tross alt torsdag og jeg og K er ikke i Oslo slik at vi kan male byen rød. Neida, vi befinner oss respektivt i Hedmark og Oppland. De to eneste fylkene i Norge som ikke grenser til sjø. De eneste to fylkene som grenser til jævlig mye ferskvann.

Det er observert huggorm i snøen mange steder på Østlandet, nå rett rundt påsketider. KG fortalte meg at han hadde svømt i ferskvann en gang da en huggorm hadde svømt forbi. Jeg er redd huggorm. Nå er det is på Harasjøen, men man skal ikke kimse av flytende huggorm når det lakker og lir mot sommerti'r. Avslutter med et lite rim.

Subjektivt blikk på den norske mentalitet

Jeg har vært i Sverige i dag. Jeg er norsk, ja, jeg er klar over det, men jeg tror at den norske mentaliteten kommer frem når nordmenn drar over grensa for å handle mat. Ikke bare mat - øl, vin, sprit, tobakk og snus. Og svin.

Det var lang kø inn til Systembolaget i dag. Jeg og B måtte stå i kø i om lag femten minutter for i det hele tatt å komme inn. B møtte selvsagt gamle kjenninger fra Gjøvik, som igjen møtte gamle kjenninger fra Gjøvik, men de sistnevnte kjenningene kjente ikke de førstnevnte kjenningene, og da sier ikke nordmannen 'hei' for høflighets skyld; nei, da overser vi eller vi ser stygt på kjenningene, før vi ser ned i gulvet. Jeg blir helt flau.

Systembolaget slapp inn i puljer, med sikkerhetsvakter og greier. Heftig. Folk gikk inn og ut, med glis om munnen og fem svenske polposer fulle av norsk akevitt. Eventuelt fem handlevogner fulle av øl. De lo og var rødmusset i rullestol eller med rullator. Typisk norsk.

Da vi, i rett norsk stemning, hadde tilfredsstilt egne behov for kjøtt, ost og yoghurt, samt billig Rioja-vin, satte vi snuten tilbake til sentrum for kålsalat og kjøttbullar på Gränsrasten. Skulle vi ikke gjort, vet du. Vi brukte tredve minutter på fire kilometer. Helt flaut. Men jeg må jo stå for det selv; jeg var der og bidro like fullt til køen som alle de andre nordmennene.

Nordmenn er flokkdyr. Vi sier ikke hei hvis ikke naboen sier hei, og hvis naboen er noen vi ikke liker, sier vi hei med en sur mine om munnen og et olmt blikk i bakken. Vi flokker oss sammen til Sverige og stanger hverandre i bil-bakendene, og hamstrer fordi det er billig. Vi kommenterer observasjoner med dumme kommentarer - "Sjå her,- hjorteskav! Jaja, hjort er gjort, vet du!".

Kan man virkelig være flau? Kan man være flau over å være norsk? Ja, det tror jeg.

Nå skal jeg drikke rødvin med bestefaren min. Rødvin fra en enliters juicekartong. Skål for den norske påsken!

Fy faen så genialt

Det er internettdekning på hytta. Hallo! Genialt. Omtrent det eneste som er genialt denne dagen, bortsett fra RN på seks år som alltid er genial. Her følger et kart over Harasjøen, og ja; jeg har illustrert satelitten og internettdekningen helt selv.

Jeg ligger altså her på Jomfruburet, min oldemors gamle kammers, og fryder meg over den nye satelitten som er satt opp borti gutua oppå haugen bortve' Sjøenden. Og jeg fryder meg over hyttenaboene med bredbånd som har vært pådrivere for satelitten, men som ellers er klin gærne. Hver vinter hakker de is for å få bekken til å renne under veien. Når jeg sier 'hakker is' er det ikke bare sånn 'her-var-det-mye-is-gitt', nei, nei, det er mer 'nå-leier-vi-inn-gravemaskin-og-setter-opp-presenning-som-en-liten-gapahuk-fordi-vi-kommer-til-å-være-så-mye-ved-bekken-og-bruker-øks-og-hakke-og-spade-her-var-det-mye-is'. Det latterlige er jo at bekken knapt nok er en bekk. Det er mer ei vannstripe gjennom skauen.

Ellers har jeg vært jævlig sur i dag, noe alle har merket. Jeg har ikke overskudd, jeg, til å late som om jeg er blid mot fire generasjoner samlet i ei hytte, og alle snakker forbi hverandre og misforstår og blir irriterte. Nei, da sier jeg heller at jeg er sur, så vet de hvertfall det.

I barndomsheimen

Eller ikke. Jeg er hvertfall hjemme hos mamma selv om jeg ikke har bodd her siden barndommen. Det er mye kattehår og mat, for å si det sånn. Og snart påskekrim. Hurra.

Siden i går har jeg anmeldt tyveriet til både politi og forsikringsselskap, samt bestilt nytt sim-kort. Forholdene tatt i betraktning er jeg ganske fornøyd med det. Jeg er allikevel temmelig sliten av alt styret, og jeg vet det kommer til å bli mer styr.

Jeg vet også at folk kanskje ikke leser blogg i påsken, men jeg gjør det. Enn så lenge. Påskeutsiktene byr på total isolasjon på hytta, med et lite håp om tilgang til trådløst og bærbart internett. Allikevel er jeg smertefullt forberedt på at det ikke kommer til å være dekning på Harasjøen, Romedal Allmenning, i Vallset.

Mamma har fått tjuefiretimers blodtrykksmåler som durer hver halvtime og blåser seg opp titt og ofte, samt at armen er helt lilla. Riktig så flott. Ikke minst veldig godt.

Det er det som skjer her i heimen, for å si det sånn.

Jævlig god start på påsken

Vi var ute i går. Skulle vi aldri gjort.

Starta friskt med Mono, som ikke var så friskt, strena bort til Garage, for gamle dagers skyld, og der, av alle steder, ble veska mi stjålet. Rett foran hofta på meg. Vi sto og snakket og ante fred og ingen fare, og plutselig - borte. Fy faen.

Nå begynner arbeidet med å rekonstruere egen identitet og hvis jeg gjør et overslag, så har jeg tapt/kommer jeg til å tape om lag fem tusen kroner. Passer så fint nå etter dette med pc'en også.

Glad påsk(must)

Har ingen bilder av kyllinger, heldigvis, så en undulat på gull-lenke får holde.

Nå begynner snart påsken, og ganske riktig - jeg skal dra fra Oslo for å være med familien på hytta. Blir nok trivelig det, skal du se. Skal jeg se, er vel mer riktig. Harry-tur til Sverige for alkohol og kjøtt, akedag med hele slekta og pinnekjøtt-mesking-og-flesking. Det må jo bare bli gøy.

I kveld er siste krampetrekning før fornuftig ferie, så vi skal ut på et nytt utested - Soda Popinski. Rosa flyer og bare navnet gjør det verdt et forsøk. Hvis det funker dårlig finner vi vel et eller annet musehull vi kan søke ly. Musehull? Hm. Ikke med overlegg. Eventuelt kan det være et alternativ til 'kjøttmarked'.

Sitter her i riktig hyklerhumør og digger Karpe Diems "Vestkantsvartinga" og tror jeg er hippere enn jeg egentlig er. Lø, ass. Yeah. Ass. Romsås - jævla homs'ass. Æ - dødsfett! OK.

Nå må jeg deponere påskebaggasjen hos K, siden faren hennes er elskverdig nok til å komme og hente oss i morgen klokka elleve. Det blir helt flott. Vi blir nok en fest i bilen. Forrige gang måtte vi stoppe på Gjelleråsen for å kjøpe pølse. Håper det ikke blir en reprise.

Hvor erru bor hen, aaaa?

"Ja, la meg ta ræ med te byn min, by, byn min, by, byn min. - Hvor erru bor hen, aaaa? Ja, la meg ta ræ med te O', ja, ta ræ med Oslo." Kveldens toner, med andre ord.

Another night on the town er over, og jeg kan konkludere følgende - Mono er et skalkeskjul for de glætte som tror de er/vil være rocka, jeg ser ut som om jeg er under atten selv i tubekjole, det er ikke lurt å kjøpe seg en øl til når man allerede er for full (L - dette gjelder deg :)

Vi krøp ned fra Ks vorspiel etter at hun ene som bor der kom ut på kjøkkenet klokka elleve og sa ettertrykkelig "GOD NATT", med påfølgende "Nå må dere dempe dere litt. Jeg har en tidlig dag i morgen". Vi dempet oss og dro på Revolver. Der ble jeg altså spurt om leg da jeg satt alene ved bordet. Selvsagt et kvinns som spurte. Men det er greit, det. Helt i orden.

Planen var å møte D på Mono, men nei, ingen D, bare veldig mange "overmennesker" og man skal ikke tro at man er noe. Og man skal ikke danse. Så vi danset. Helt til K måtte kaste opp litt på do. Og så danset vi litt til. Så det var flott.

På vei hjem fant jeg en fallen nellikkvast, K fant et glass vann på Funhouse samtidig som hun fant ut at bartenderen ikke var så søt allikevel, L fant seg hamburgermiddag på Kebabbiten, og hjemme fant vi M som var dritings. For en kveld.

Modifisering og konservering

I dag, faktisk akkurat nå nettopp, har jeg modifisert og konservert to av mine aggresjonskorssting til små puter. Jeg er fornøyd.

Øvrig har det vært en kjei dag - jeg har hatt vondt i hue, vært dårlig på longboard som førte til offentlig banning ved Bislett Kebab, og jeg har drukket to kaffe sammen med to smertestillende som førte til en beruset følelse. Å lage mat mens man er kvasifull er ikke gøy.

I går, da jeg rullet nedover et busstopp, var det en liten gutt som sa "Du er flink" til meg. Det var skikkelig koselig, så jeg sa "Du er søt" til han. Det var sikkert akkurat det en sju år gammel gutt ønsket å høre av ei diger trulte på brett. Knall.

I morgen skal jeg klippe meg gratis. Igjen. For et hell! Rene Fetter Anton. Fetter Fester. Onkel Fester. Lite snacks.