Nei, SM, brettet med brus kostet faktisk syttini kroner, ikke nittien med panten på toppen. Når du har betalt for panten, i tillegg til brusen, blir det nittien til sammen. "Nei, dæ sto på kvitteringa dæ, at det var enognitti og panten i tillegg". Nei, det er ikke sånn. Det er rett og slett ikke riktig, og ikke kom med kvitteringa som bevis.
Ja, jeg bor i Oslo. Og ja, jeg har våknet siden jeg sov i bilen. "Jasså, er det Oslo-folk her og, a? Hehehe[snikende gammelmannslatter]". "Har du vakne' nå a? Hehehe[raspende og krislende og kraslende latter]". Jeg hadde lyst til å si: "Nei, nå sover jeg. Jeg går her i den dårligste og mest udugelige butikken i Sverige sammen med dere pensjonistene, men jeg sover fremdeles". Du ser vel at jeg har våknet, liksom? Er det nødvendig å kommentere alt og absolutt ingenting?
Og han hisser seg opp over småting. "Faen i helvete, helsikes, helskottens...", "Hva er det?[noe forskrekket]", "Søla...", og da hadde han sølt litt fløte på bordet, liksom. Jeez.
En annen situasjon er et perfekt eksempel på hvordan eldre mennesker styrer samtalen bort fra det de egentlig synes er kjedelig. SM:"Å, dæ er nå vægfylling borti der, da... Itte så ille mæ dæssa høla i vægen derover", B: [høyt, buldrende og veldig tydelig]"Du liker koteletter du, S?", jeg: "Ja.. Men herregud. Fra veifylling til koteletter, liksom".
Hva kan man lære av dette? Veldig lite, er min antakelse. Vær klar i det du snakker om, og tenk over hva det er du skal si før du sier noe. Misforståelser og sure miner dukker opp som paddehatter blant de eldre. La oss unngå det så lenge som mulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar