"Du skrev dom fulaste orden du kan, hela veggen såg ut som fan, allt var stavat fel - blev nån imponerad..?"

Jada, enda en godbit fra det rike og egenkonstruerte sitatarkivet til Florence Valentin. Som jeg bare gleder meg mer og mer til å se igjen. På Way out West. Tjoks! Forresten har jeg laget del to av den nye motivasjonskilden min, som i grunnen har blitt en installasjon i seg selv. "Nei takk...":

Fredag og snart, snart. Jeg har vært på butikken i dag. Jeg måtte. Jeg måtte kjøpe lyspærer. Når jeg tenker etter kjøper jeg ganske mange lyspærer. Er det normalt? Kanskje jeg prøver å få en lys idé. Å herregud. Jeg må komme meg ut. Jeg slo nettopp av en lyspærevits. For meg selv. På bloggen. Au. Jeg får fysisk vondt av egen situasjon her.

Kan for øvrig melde at jeg er sår i halsen. Det kan skyldes den lille sangsesjonen jeg hadde for meg selv for en times tid siden. Jeg varmet ikke opp stemmen, liksom, men satt her og brekte meg gjennom den ene etter den andre av Anna Ternheims sanger. Det var virkelig breking, og på høyt nivå om jeg kan si det selv, avbrutt av tidvise hosteanfall og mangel på tekstkunnskap. Jeg vet ikke helt hvor lytt det er inn til mitt nye rom, og det er litt flaut å tenke på at jeg antakelig heller ikke får vite det, mens alle de jeg bor med antakelig allerede vet det veldig godt. Så det er gøy da.

Men halsen, ja. Faen. Får nå håpe at det ikke er tilbakefall. Satser på at dersom man har hatt purkeflu én gang, så får man det ikke igjen. Sånn som med vannkopper. Jada, jeg er frisk! FRISK! (Men potensielt syk på sinnet)