09.06.2009

When everybody hates you...

Tirsdag kveld og jeg lukter løksuppe med bløt loff. Det føles som om jeg har falt ned i et hull av gørr og blitt dratt opp igjen sakte men sikkert samtidig som jeg blir kvalt. Handlingslammet? Neida. Tiltaksløs? Aldri. Innestengt? Har jeg ikke hørt om. Alene? Kan jeg ikke relatere til.

I mangel på selvstendig dokumentasjon av eget liv må jeg ty til internett, og Phirebrush. "Think" står det i den blå bobla. Det er der jeg kommer til kort og det er der jeg går for langt.

Jeg er sliten og lei i grunn. Men still going strong. Planer for uka? Nei. Innholdsrikt liv? Kanskje, men ikke så veldig. Jeg skjønner meg ikke helt på meg selv og jeg skjønner meg ikke på andre. Livsfilosofering dette, kanskje, men det å forstå seg på andre mennesker er fåfengt. Det er komplett umulig og man bør bare gi det opp.

En ting jeg alltid har vært fascinert av, og som stadig kommer til å fascinere meg hver gang jeg tenker på det, er at hvert menneske lever i et eget univers. Det jeg gjør for å overleve/ha det gøy/ta vare på meg selv er like viktig for meg som det er for en annen person da den andre skal overleve/ha det gøy/ta vare på seg selv. Det er nesten for mye til å fatte at hvert enkeltmenneske lever et helt eget liv. Jeg synes mitt er mer enn nok. Det sier sitt da jeg konsekvent synger feil til Veronica Maggios "Måndagsbarn" - "jag lever för i kväll..." er det riktige, mens jeg synger "jag lever för mig själv". Jeg må begynne å skjerpe meg.

3 kommentarer:

Kari sa...

Hm, jeg synes det høres fint ut jeg. At man bare lever i hver sin verden der man kan styre og stelle som man vil. Og så kan man bare akseptere at man aldri kommer til å forstå seg på andre, og kanskje ikke seg selv en gang. Natta :)

søstersilje sa...

Jeg trodde også det var "jag lever för mig själv".. og ellers retter det seg ut etterhvert. :)

Anonym sa...

Jeg trodde det var " jeg lever förrige kväll"...