Antiperspirant virker ikke mot klamme Gjøvik

Jeg er svett. Mamma ser på Allsang på Grensen og ler av menn med downs og cowboyhatt. Jeg er glad det er det hun ler av og ikke Kathrine Moholts dårlige, men akk så godsinnede, vitser. Og hun synes synd på Jahn Teigen som "har så vond leddgikt", og nå synger hun pokker meg med til "Livet er for kjipt" sammen med Erik og Kriss og Jørn Hoel. Å hei.

K kalte det nettopp allsang på grensen til selvmord. Jeg er enig. Vi skal synge oss til selvmord på vei til Arvika, vi, om mindre enn en uke. Bokstavelig talt. K bak rattet, og vi går en dyster skjebne i møte. Hakk, hakk, motoren kveles, høyt turtall - ruse! ruse!, på'n igjen. Tjoks. Kanskje jeg bare skal slutte å kritisere andre menneskers kjørestil? Jeg kan jo ikke kjøre for fem flate dekk.

Her kan du altså se K i aksjon. Stasjonsvogna åt'n far, vinrød og fin, Adidas-slipperser på foten og hei: VI ER PÅ GJØVIK, liksom.

Vi har vasket ut av den gamle leiligheten til I i dag - hørt på MP3, P4 og hatt generell god stemning. I morgen blir det soling på Raufoss, før vi setter den vinrøde frontsnuta mot Toten. Der skal vi øve oss på å sette opp telt mens vi er litt beruset, sånn bare for å forberede oss til Arvika. Vi skal enten sette det opp i hagen til F. Eller langs fotballbanen på Skreia Ungdomsskole. Blir som å gå i barndommens fortspor, det, for meg.