Jeg er virkelig ikke den som stresser med å bli gammel. K var helt "Angst!!! Jeg blir tjuefire!", men det gjør ikke noe for meg å bli eldre, så det er ikke det som setter en demper på denne dagen. Jeg vet at om åtte timer blir det bursdagsfest og nesten alle jeg er glad i kommer dit, og det blir kjempefint. Allikevel synes jeg, helt subjektivt selvsagt, at det er noe dritt å ha bursdag når man er voksen.
Da jeg var liten våknet jeg alltid klokka fem om morgenen og lå og ventet på at mamma skulle komme inn med gaver og kake og frokost. Det var tradisjon, og jeg begynte å gråte av frustrasjon fordi hun ikke kom inn før rundt syv. I dag våknet jeg klokka tjue over fem men sluknet fort av ren frustrasjon over at vinduet knirket så jævlig. Så våknet jeg igjen klokka ni av at mamma ringte. Følte meg klam og jævlig. Flott start på dagen. Familien ringer: "Hvilke planer har du for dagen, da? Skal du noe spennende?", "Nei. Eller, jeg skal drikke meg full i kveld". Hva skiller denne dagen fra en hvilken som helst annen fredag? Absolutt ingenting.
Nå sitter jeg på Kaffefuglen etter en tur på polet. Selv om jeg kanskje gleder meg til i kveld, kjennes det ikke sånn ut. Jeg er veldig glad for at folk kommer og at det blir feiring, men likegyldigheten min ovenfor alt og ingenting om dagen tar overhånd, også nå. Kanskje blir jeg positivt overrasket, men nå er jeg bare sur. Drittbursdag. Tjuetoårsdagen var også dritt og tjueenårsdagen husker jeg ikke engang. Det er best det tar seg opp til neste år!
2 kommentarer:
Man skal passe seg for likegyldigheten.
bare vent til du også blir tjuefire
Legg inn en kommentar