08.06.2009

Høyrde eg blåmandag?

Nei, det tror jeg jammen ikke. Blåsøndag, derimot, er mer riktig å si. For et par blogginnlegg siden sa jeg at søndag kanskje var den beste dagen i uken. Den var rød og fin og sånn. Niks på en stiks, sier jeg i dag. Dagen i går var kanskje den lengste jeg har hatt på lenge, og selv om jeg liker at dagene er lange så får det være måte på, liksom. Det var først etter en lengre samtale med AM på facebook at ting tok seg litt opp, men så var ikke det før klokka var halv ett om natta, heller. Takk for nå søndag, neste gang vi sees er jeg ett år eldre og forhåpentligvis litt visere. Jeg vil i grunnen si at det kommende bildet sier alt om i går. Blæhsjk.

I dag er en mye bedre dag. Full av lovord, lovsang, lovprising. Stryk de tre siste ordene og bytt dem ut med sosial omgang, releasefest og gode venner. Blir ikke noe kirkegang her, for å si det sånn.

I skrivende stund sitter jeg med tørketørklet på hodet og venter på at håret skal legge seg, samtidig som jeg spiser et knekkebrød med altfor søt honning som jeg kjøpte på Youngstorget av en søt gammel mann til førti kroner halvkiloen. Det var honningen som kostet førti kroner halvkiloen, ikke mannen. Nå får jeg snart sukkersjokk. J kommer på besøk og jeg aner oppkomme til forvirrende samtaler og nedgraving i egen elendighet. Det høres kanskje dårlig ut, men jeg må bare innse at det er det jeg nærer av. Elendigheten.

1 kommentar:

Julle sa...

Det er det VI nærer oss av! ELENDIGHET!