Alle trodde jeg var gal, men så døde jeg og da obduserte de min hjerne og så at jeg var helt normal

Direkte oversatt fra Nina Hemmingsson. I morgen er det eksamen. Jeg har ikke lyst. Jeg har lyst til å rive meg i håret og trassgråte og få viljen min og så få godteri selv om det ikke er lørdag. Men det går ikke, det.

Jeg hadde siste oppgaveveiledning i dag, og det gikk ganske dårlig i grunnen. Oppmuntrende. Nå har jeg to uker til å ødelegge oppgaven ytterligere. Spennende. Veldig spennende og ikke minst lykkefremkallende. Jeg er så lykkelig. Jeg kjenner gleden spre seg i kroppen som slyngplanter som tar tak i alle muskler og nerver og klamrer seg fast, hardt, hardt, og slyngplantene har torner og når jeg beveger meg stikker tornene, og når jeg ikke beveger meg stikker de allikevel. Deilig. Man skal herdes før man er ferdig. Hard hud på utsiden og innsiden. Hardt kjøtt på innsiden og elefant utenpå. Det er målet. Tohundre grader nederst i ovnen i cirka tjuetre år. Pling! Ta ut, skjær opp og se om hjernen er normal.