Sovealkove

Kaffefuglen har tatt oss inn i varmen igjen og jeg forsøker å være produktiv, men blir distrahert av vaksinesnakk, babyer som gråter og ler, og den nervøse og stadig tilbakekommende kløen over høyre øyelokk. K sover ved siden av meg i sofaen og som L sa: "Det føles som å sitte i bestemors stue", og dette kan ikke oppfattes som annet enn beroligende. Så hvorfor er jeg stadig rastløs?

Dagen i dag ble ikke helt som jeg trodde i går. Allikevel mye av det samme. Derfor finner jeg en viss trygghet og hverdagstrøst i at de faste ansatte på Pax har vett nok til å skrive egne boktitler på de ellers så grå eskene med bøker.