Ja, jeg koser meg storveis med Orchestral Manoeuvres in the Dark og tenker at livet kunne ha vært verre. Jeg fryser, for vinduet trekker, og jeg kan ikke ta på sokker for jeg har lakket tåneglene. Tånegl. Det er to fryktelige ord satt i sammenheng. Det må jeg si.
Jeg lader, sakte men sikkert, opp til feiring av bachelorsluttruddelutt i kveld, og gleder meg til at R kommer, så jeg kan ta noe av musikken hans. I dag skal jeg sy puter og klippe t-skjorter og pakke og snakke og le. Det må bli bra. Det er til og med sol, og jeg hadde en halv tanke om å gå ut med solbriller, bare for å gjøre det, liksom, men det gidder jeg ikke. Kommer meg nok ikke ut før det er mørkt, og det er i grunnen der jeg hører hjemme. I mørket. Jeg er et murmeldyr med sans for beskyttelsen mørket gir i de små nattetimene når jeg viser mitt åsyn på ulike steder rundt i Oslo. Gatehore, sier du? På kanten, sier jeg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar