Skrivepress og bare truse, eller uten truse

Skal det å ha en blogg føre til at man føler at man MÅ skrive? Sikkert ikke. Det er nå sånn jeg føler det allikevel.

Nå drikker jeg te etter å ha fortært to heller smakløse knekkebrød. Jeg skal begynne å lese snart, men alt er jo morsommere. Jeg må også handle mat i dag, og det er omtrent de planene jeg har. Etter å ha blitt inspirert av http://karikan.blogspot.com angående ensformigheten og det noe kjedsomme ved å lese pensum, har jeg tatt på meg en kjole og satt opp håret litt. Bare sånn for å føle meg litt bedre og freshere, selv om jeg bare sitter inne i katakomben min alene. Jeg kommer ikke til å sminke meg, da. Det får være grenser og jeg regner med at det blir mye oppgitt hånden-til-ansiktet-action gjennom denne lesefasen uansett.

Jeg har sovet godt i natt. Jeg drømmer stadig ulike drømmer om de i kollektivet. Sånne helt hverdagslige ting - jeg lukker døra til kjøkkenet, sier hei og så videre. Kanskje det ikke er drømmer. Det er jo faktisk det jeg driver med her sånn i hverdagen. Sier hei og lukker dører. I går kveld prøvde jeg og Kristine å gjøre kollektivaktiviteter. Det vil egentlig bare si at vi prøvde å snakke i stedet for å se på TV sammen. Jeg har foreslått litt av hvert når det gjelder fellesaktiviteter, ja, sånn rent typiske kollektivting. Toving. Gå nakne på underkroppen på kjøkkenet (les: 'Tilsammans'). Kristine var i hvert fall veldig med på det siste. S fortalte at hun bare går i truse til badet, enda hun deler bad med en mer eller mindre ukjent mann. Han er vokst opp i et naturist-hjem, så da gjorde det visst ikke noe.

Nå må jeg begynne dagen, tror jeg. Blir mye svada her. Jeg ønsket forresten å hete Svada da jeg var liten. Jeg hadde sett 'My Girl' litt for mange ganger, og hun het Vada, og jeg het Silje, så det naturlige var å sette en 'S' foran Vada, og dermed Svada. Mamma forklarte til slutt hva det betydde, men det tok noen år og en hel del kynisme før jeg forsto at det kanskje var upassende.