Tom tid

Nå er klokken fem over halv ni og det er kveld. Akkurat nå er det tom tid. Det er det for meg, i alle fall. Mange andre gjør sikkert noe spennende akkurat nå, mens jeg sitter her og undrer meg over hvordan dagen kan formuleres. Jeg har lest i dag. Lest om ting jeg ikke skjønner så mye av. Så har jeg spist. Jeg har spist ganske mye, for når man leser er det liksom ikke noe annet å finne på enn å spise litt ved siden av. Jeg har også vært en tur ute, men bare i om lag en time, og da gikk jeg inn igjen. Har denne dagen vært en meningsfull dag, sånn i kontrast til i går? Jeg tror ikke det. Det er vanskelig å si, egentlig. Kanskje man ikke helt skjønner hvilke dager det er som teller før etter at man er ferdig med dem - før det har gått en liten stund.

Jeg glemte å ringe S i går. Det får ikke hjelpe. Vi kommer til å snakkes senere.

Snart skal jeg se et tv-program om psykisk syke i norske fengsler. Det er fortsatt en time til det begynner. Hvis jeg har mer tom tid nå så kan det hende at jeg forsvinner.

Jeg har tre blemmer på tunga som i løpet av natten kommer til å utvikle seg til sår.

I går så jeg en mann som liknet en mus og en mann som liknet en gris.