Gamlemor på tur

Ja, da var kick-offen vel overstått. Jeg kan herved slå fast at jeg har blitt gammel. Herligheten foregikk i Dagbladet-teltet på Youngstorget her i Oslo, med høy og parkett på gulvet, samt en hel del mennesker trampende rundt med hippe frisyrer, briller uten styrke men med "akk-så-kul" innfatning, og generelt høy hipp-faktor blant de fremmøtte. Dette var tydeligvis et se-og-bli-sett-sted for de som mener de selv er alternative typer. Selv mener jeg at jeg er gammel. Der sto jeg, midt blant små menn med bart ytterst på leppa og store kvinner med hesteansikt og rosa leppestift, og jeg hadde utrolig vondt i ryggen, vondt i det ene kneet, og trykket stadig øreproppene lenger inn. Dette ødela selvsagt opplevelsen av musikken, men hei: hva skal man gjøre når man er gammel?

Vi så og hørte Lukestar og Harry's Gym, hvorav førstnevnte ikke var noe særlig å skryte av og sistnevnte var en positiv oppdagelse (for min del - K hadde hørt det fra før), og hadde det ikke vært for spastisk hodedans blant de som sto fremst og så kulest ut, hadde kvelden vært fin den.

Igjen - "... ceaseless competitive struggle produces acute status anxiety." (Robert K. Merton 1968). Ja, jeg må si at det gjør det for meg. Hvem er jeg oppi alt dette? En eldgammel tjuetoåring full av fordommer, muskelplager og galle? Det tror jeg jammen meg at jeg er. Det er en status man burde få angst av...