Inne på Blå var det nesten fullt og jeg måtte gå på do i mørket. Slum. Skjønner ikke helt hvorfor det er så populært der. Jeg mener hvertfall at et godt utested bør ha en OK do. Rundt ni begynte Detektivbyrån - en positiv opplevelse av barnlighet, nostalgi, lekenhet, mystikk og generell musikalsk elektronikatyngde (les: ikke oppblåst og lettbeint pop) forent med ompa-pa-trekkspilltoner. K ble hvert fall meget fornøyd og kjøpte både CD og veske.



El Caco (jeg ble ikke overbevist og det festet seg ikke) på Sentrum Scene. Jeg må ha dårlig hukommelse.
The best is yet to come, som man sier, og jeg gleder meg storveis til the Whitest Boy Alive klokka halv tolv på Sentrum Scene i kveld. Det må bli bra. KG mener derimot at vi ikke kommer til å slippe inn fordi bransje-Norge (hva nå enn det betyr) kommer til å fylle lokalet og de slipper inn før oss vanlige folk. Apartheid på musikknivå. Klasseskille de-luxe som kan likestilles med økonomi- vs businessklasse på fly, hvor sistnevtne går først på og først av. Hurpehoder, alle sammen. K har imidlertid tenkt å prøve en ny strategi for å egle seg inn på nettopp bransje-Norge; "Trenger du platekontrakt? Jeg representerer Vulva Records, ser du... (osv)". Jeg vet ikke hvordan Vulva Records ville slått an hos hopen - det gjenstår å se!
Dagen begynner med søvn og snø, men snart skal vi tråle bruktbutikker sammen med S og avslutte det som helt sikkert kommer til å bli en knall handlerunde med middag på Punjab Tandoori på Grønland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar