Når julestjerna er vikar for månen

"Det var litt rart, for en gang var alle stjernene og månen på himmelen samtidig". Slik begynner hytteturen, med gullkorn fra Ronjamunn i bilen på vei gjennom Gata - et tettsted like i nærheten av Harasjøen. Etter to dager og to netter føler jeg meg svett, klam og fettete, mett, stinn og ufokusert. Det er kanskje slik hyttelivet farer med en. Fores opp og ned i mente, uten dusj og med innedo uten innlagt vann. Livet er deilig, men helst om sommeren.

Vi har vært ute i snøen, akt, stått på spark og spist hjemmelagete karbonader og deilig fårestek. Vi har sett på Melodi Grand Prix og spilt mikado, vriåtter og idiot. Generelt har vi gjort hytteting, mens den ene sier det ene, den andre hører det tredje, og den tredje svarer på det fjerde som ingen har nevnt. Det blir sånn med en høyrøstet seksåring som har det meste på stell, en gravid kvinne som spontansovner fra tid til annen, to besteforeldre som hører dårlig samtidig som de misforstår hverandre og to stykker som melder seg mer eller mindre ut. Hurra. Kommunikasjon på høyt (lyd)nivå.

Nå er Oslolivet igjen en realitet, og jeg skal slenge meg i dusjen. Takk og hei - enda en helg er forbi.