22.02.2009

Hvite menn og (svarte) pirater

Siste dagen er over. Siste dagen av by:Larm. Det var lørdag kveld, jeg hadde sydd ferdig mitt nye blå strutt (les: skjørt) og vi var klare for avgang. Halv ti spilte Pony the Pirate i Dagbladet-teltet. Etter Ks ønske dro vi dit. Det var fint. Etter dette bar det til Internasjonalen for et par øl og noen spørsmål om legitimasjon, og om vi i det hele tatt var over tjue år. En fornærmelse? Ja, det tror jeg. Jeg føler meg ikke så gammel at det er et kompliment ennå.

Vi ville være ute i god tid for Whitest Boy Alive etter advarsler om ikke å få kommet inn. Dette gikk imidlertid knirkefritt og vi fikk plass to rader fra scenen. Flott var det, hadde det ikke vært for to tupper som snek seg foran og etterhvert ville ha med seg alle de andre tuppevennene sine. Vi lenka oss fast med armkrok, og lot dem ikke forbi. Skar'n væra hard, så skarre værra på ornt'li. Det var uansett en bra opplevelse, og da vokalisten informerte om gratis konsert på Mono søndag kveld var planene lagt. Her er bandet in nice wigs.

Vi skulle se Lindstrøm, en elektronikamann som jeg ikke har hørt noe av, men det viste seg å være langdrygt og nokså kjedelig og etter Ks femte utsagn av typen: "Hvis det ikke tar seg opp innen fem minutter, så går jeg!", gikk vi. Vi bestemte oss for å dance the night away på Garage, men der var det lang kø, så da gikk vi rett og slett på Bar Babylon - mitt moderskip av utesteder, stedet der man kan føle seg trygg og beskyttet. Trodde vi. K slo ryggen i trappa, etter tur ble vi sjekket opp av en stussellig fyr som ikke klarer å prestere i fylla (Ks informasjon gjeldende en av sine venninner etter en noe mislykket one night stand) og jeg ble trøtt. Det er tydeligvis skam å sitte stille litt på et utested, noe jeg fikk stadige påminnelser om av K, K og J da jeg tok en hvil under trappa... Men det var gøy for det, og ved stengetid, etter at K og R, en gammel venn vi møtte, hadde sunget Jackson Fives låt om solskinn, gode tider, måneskinn og boogie opp til flere ganger, trasket vi hjemover i helvetesslapset.

Nå er det søndag og vi har spist frokost på Åpent Bakeri, pluss fastelavnsbolle. K har bursdag i dag - hurra! Vi sang som seg hør og bør i natt, og da det blir ingen sang i dag, altså... Får være grenser.

4 kommentarer:

Kari sa...

Hahaha. Morsomt. Fin helg. Vi sees.

Anonym sa...

Jeg blir alltid spurt om leg! :D Looove it:))

Australiabloggen sa...

Vel vel, i Byron bay slapp ikke Eirik inn engang, visa og passutskrift var ei bra nok. Dørvakter i australia har konstant "tøff-i-trynet"tryne. Det er det vel forsåvidt en del dørvakter som har i Norge også ;)

Btw: vi tror det var 20 der også...

Shubi sa...

Vel, dørvaktene det er snakk om i dette tilfellet spurte ikke om leg - de snakket i mobiltelefonen. Det var fyren bak baren som spurte hvor gammel jeg var. Jeg svarte ærlig og redelig "22" og da sa han at vaktene var så glade i jenter, så de slapp villig vekk inn mer eller mindre hvem som helst. Huhei.