Kvasibarn graver en tunnell

Og det er tunnellen til der hvor vi får lov til å spille vår yndlingsmusikk. Oppretta egen gruppe på facebook og greier (det er jo ikke så vanskelig, kanskje) og laga egen spilleliste på spotify: http://open.spotify.com/user/siljejfi/playlist/4np2FbgvvkbYNMRR279vlP

It's all very chic. Shabby shit, som A ville påpekt. Så nå er det bare å vente på at utelivs-Oslo kommer til oss, for nå har vi gått til dem i flere år. Gi noe tilbake, a. Førstkommende spillejobb er på Gloria Flames den 20. mars! Cool.

Pølse

Jeg føler meg som ei gammal pølse. Eneste stedet jeg hører hjemme er i ei fersk Gjøvik-lompe aka dyna hjemme i senga mi. Jada, jeg er på dagis igjen. Og spiser "Dragster 2000 super sura" fra Jämtgott ab ut av brystlomma på varmedressen, i skjul for voksne og barn.

I kveld begynner by:Larm med kick-off i Dagbladet-teltet. By:Larm var så bra i fjor, men jeg er ikke helt gira i år. Trist, men sant. Kanskje det tar seg opp, og jeg håper hvertfall ikke at det tar seg ned. Så jeg ba K, J og V, og kanskje J, på tacos i dag, så får vi se om sinnsstemninga letter noe. Knall. Onsdag. Tre timer til fri (skitt, det hørtes altfor lenge ut)...

C'est offisielt...

Jeg og K/Kvasibarn har fått vår første spillejobb. Holy mother of Maude, jeg er helt nervøs! Vi skal spille plater på Funhouse på fredag, og VI SKAL SPILLE PLATER, LIKSOM! I fem timer. Bare vi. Ingen andre. Ikke noe konsert, ingenting. Bare vi. Håper det kommer folk, sånn at det ikke blir bare oss, liksom. J og J kommer også, og K, fordi han jobber der, og V kommer og flere til. Det blir knakende gøy. Kvasibarn-moro! Klarer ikke helt å fokusere på så mye annet..

Gledens Herman, vær vår gjest

Enda en paradoksal dag i barnehagen er midtveis ferdig og jeg sitter med maxiparkdress på kontoret og forsøker å varva ner med snus og te og litt syltetøy.

I dag er det jo mandag og ingenting har egentlig skjedd. I går, derimot (skjedde det heller ikke så mye), så vi på "Frida - med hjerte i hånden" som jeg ikke har sett på mange år. Allikevel sitter den som fot i hose, også nå i en alder av tjuetre.


Akk, ja, for en søndag det var. Mæxirelæxi med K, J (sombletjuefireigårhurra), V og C, i et sammensurium av bakfylla, latterkramper og mer eller mindre god asiamat. Jeg forspiste meg, som vanlig, og måtte trille hjem. Men nå kommer hverdagen tilbake, uten gjøk/sisik/trost eller stær, bare unger opp og ned i mente.

Spaced

Sett fra et voksent ståsted er det eksepsjonelt snålt å se hva unger reagerer på og hva de sier og gjør. For mesteparten av tiden gir det INGEN mening. Ingen overhodet. "Skrem og bli gøy", "Jeg skal trekke deg ned i do", "Jeg har smulestein i magen", what have you. Og når de attpåtil griner og sikler blir hverdagen til den voksne i barnehagen (ja, jeg vet jeg er yrkesskada her) nær uutholdelig. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal si. Jeg skjønner aldri hva de mener og når de holder på å bli kvalt av egen hikstegråt blir jeg helt matt. Pust, både voksen og barn. Dagen er snart over.

Drittdag

Ja, det er en skikkelig drittdag. Noen ganger skulle man ønske at man var en annen enn seg selv. Og det ønsker jeg i dag. Jeg vil ikke være meg i det hele tatt. Ikke på noen måte. Klærne passer ikke, menneskene passer ikke, maten smaker vondt, og det er vondt å sitte og gå. Hvem ville jeg ha vært om jeg fikk velge? En hunnbjørn i hi.

The girl with the iron mask

Kanskje blir det litt feil å si. Kjennes mer ut som om det burde ha vært the girl with the iron helmet, for nå er det on/off-hodepine annenhver dag og det kjennes akkurat ut som om noen har plassert et middelaldersk torturredskap rundt skallen som man kan stramme til for hver time. Egentlig har jeg det riktig så bra. Det er bare synd at skallen ikke henger med. Hodepine er så totusenogni, liksom.

Snart skal jeg vralte ut i parkdress og kombinerte vintersko/støvler (utväklingsstördsko) og passe på barna her i menighetsbarnehagen. Jeg føler meg som en dårlig mentor. Synger "du" i stedet for "Gud" og folder ikke hendene under bønnen. Sier bare "a" og ikke "amen", men barna ser ikke ut til å merke noe. Kanskje er det min daglige løgn som påvirker min fysiske helse. På den annen side - penger er penger og jeg vil til Barcelona. Something's gotta give.