Kanskje blir det litt feil å si. Kjennes mer ut som om det burde ha vært the girl with the iron helmet, for nå er det on/off-hodepine annenhver dag og det kjennes akkurat ut som om noen har plassert et middelaldersk torturredskap rundt skallen som man kan stramme til for hver time. Egentlig har jeg det riktig så bra. Det er bare synd at skallen ikke henger med. Hodepine er så totusenogni, liksom.
Snart skal jeg vralte ut i parkdress og kombinerte vintersko/støvler (utväklingsstördsko) og passe på barna her i menighetsbarnehagen. Jeg føler meg som en dårlig mentor. Synger "du" i stedet for "Gud" og folder ikke hendene under bønnen. Sier bare "a" og ikke "amen", men barna ser ikke ut til å merke noe. Kanskje er det min daglige løgn som påvirker min fysiske helse. På den annen side - penger er penger og jeg vil til Barcelona. Something's gotta give.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Nei, huepine er ikke no å samle på.
Legg inn en kommentar