Spaced

Sett fra et voksent ståsted er det eksepsjonelt snålt å se hva unger reagerer på og hva de sier og gjør. For mesteparten av tiden gir det INGEN mening. Ingen overhodet. "Skrem og bli gøy", "Jeg skal trekke deg ned i do", "Jeg har smulestein i magen", what have you. Og når de attpåtil griner og sikler blir hverdagen til den voksne i barnehagen (ja, jeg vet jeg er yrkesskada her) nær uutholdelig. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal si. Jeg skjønner aldri hva de mener og når de holder på å bli kvalt av egen hikstegråt blir jeg helt matt. Pust, både voksen og barn. Dagen er snart over.