En ræv på nævan

Det er mandag morgen og jeg har kanskje sovet fire timer i natt. Det er ikke noe godt utgangspunkt for en ny dag. Jeg kjenner søvnen komme snikende med påfølgende kløe og svie i øynene og hyppig gjesping. Nå er det imidlertid ingen vei tilbake. Nå har dagen kommet enten jeg vil eller ei. Ikke det at denne dagen bærer med seg så fryktelig mye spennende, verken på det positive eller negative plan, men det er nå mandag, og jeg antar at denne mandagen ikke kommer til å bli fullt så vellykket som forrige mandag.

Bildet over er av ei rævemuffe som mamma fant på butikken Ned en trapp på Lena på Toten. K - denne er dedikert til deg. Synd at den koster firehundre kroner, bare. Ellers så hadde jeg sørget for at det tørkede rævehodet hadde stukket ut av gavepapiret på julegaven du med skrekk og gru hadde funnet under juletreet en fredelig julemorgen et sted på indre Østlandet. Jeg skulle også ønske at jeg kunne spilt inn lydeffekter på et imaginært surroundanlegg i det selvsamme huset og spilt de av på julemorgenen, og lydene skulle ha vært høye og veldig skingrende. Som ei lita ræv i brunst.

Electricity

Ja, jeg koser meg storveis med Orchestral Manoeuvres in the Dark og tenker at livet kunne ha vært verre. Jeg fryser, for vinduet trekker, og jeg kan ikke ta på sokker for jeg har lakket tåneglene. Tånegl. Det er to fryktelige ord satt i sammenheng. Det må jeg si.

Jeg lader, sakte men sikkert, opp til feiring av bachelorsluttruddelutt i kveld, og gleder meg til at R kommer, så jeg kan ta noe av musikken hans. I dag skal jeg sy puter og klippe t-skjorter og pakke og snakke og le. Det må bli bra. Det er til og med sol, og jeg hadde en halv tanke om å gå ut med solbriller, bare for å gjøre det, liksom, men det gidder jeg ikke. Kommer meg nok ikke ut før det er mørkt, og det er i grunnen der jeg hører hjemme. I mørket. Jeg er et murmeldyr med sans for beskyttelsen mørket gir i de små nattetimene når jeg viser mitt åsyn på ulike steder rundt i Oslo. Gatehore, sier du? På kanten, sier jeg.

Alle-andre-farger-enn-blå-mandag

I dag tror jeg er den beste mandagen jeg har hatt på lang tid. Våkner til en hyggelig mail, men må desverre vaske hele leiligheta (minor drawback), låser ned sykkelen i boden etter et antall blikk på den vakre doningen på vei opp trappa og konstant angst for at den kommer til å bli stjålet, ned på skolen og gjør ferdig de siste tekniske detaljene på bacheloroppgava mi, LEVERER den til studieveileder, sender et par morsomme brev, sender en bok i retur, og nå har jeg F to the R to the I. Så nå er det ikke lenger noe...

Hva nå, spør du kanskje? Vel, så blir det feiring i morra, henging med gamle venner på onsdag, hjem til Gjøvik på torsdag med niesekos og intenst håndarbeid, og deltakende DJ-observasjon på lørdag. Hvilket liv.

Känner hur det bränner inom mig

Ah, Maskinen, altså. "Bränner" er en sang jeg nettopp har oppdaget og lastet ned og jeg blir helt glad, jeg, av Skåne-rapping om Red Bull og at hele klubben bara, bara bounce som en luger-check. OG, jeg har fått kjøpt meg Familjen-remix av Anna Ternheims "What Have I Done", så livet er nærmest komplett. Nå ligger en helt ny spilleliste med diverse dansesanger klar for DJ-debuten. Som sikkert aldri kommer, men jeg er ikke beredt til å gi opp riktig enda.

Jeg sitter naturligvis på Kaffefuglen og kaster bort livet mitt, samtidig som jeg fryder meg over at noen har tilstedeværelse nok til å skrive et lite "du" foran "Dør under trappa" på bildet ovenfor.. Jeg vet ikke helt hva annet jeg skulle ha gjort akkurat nå, annet enn oppgave, som jeg jo tidvis kaster et blikk på. Jeg kunne ha jobbet, laget ordentlig mat, og tatt tak i livet generelt, men det gjør jeg ikke.

Statusrapport

DJ

Ja, det er riktig, folkens, nå skal jeg og K bli DJs. Navnet er Kvasibarn og i dag har vi laget demo-cd'er som vi skal dele ut på diverse utesteder i Oslo. Det kommer til å bli bra. Riktig bra. Ett steg oppover trappa til ultimate fame. Spre ordet. Kvasibarn.

Sovealkove

Kaffefuglen har tatt oss inn i varmen igjen og jeg forsøker å være produktiv, men blir distrahert av vaksinesnakk, babyer som gråter og ler, og den nervøse og stadig tilbakekommende kløen over høyre øyelokk. K sover ved siden av meg i sofaen og som L sa: "Det føles som å sitte i bestemors stue", og dette kan ikke oppfattes som annet enn beroligende. Så hvorfor er jeg stadig rastløs?

Dagen i dag ble ikke helt som jeg trodde i går. Allikevel mye av det samme. Derfor finner jeg en viss trygghet og hverdagstrøst i at de faste ansatte på Pax har vett nok til å skrive egne boktitler på de ellers så grå eskene med bøker.