Det hender det hjelper

Jeg leste av http://karikan.blogspot.com/ at det å snu døgnet hører sommeren til. For min del har det vært slik siden tidlig i mai. Og nå begynner jeg å bli litt bekymret. I går holdt jeg på å sovne til Poirot og tenkte "Hurra!!! Jeg er trøtt! Jeg kommer til å få sove.", men niks på en stiks, jeg fikk virkelig IKKE sove. Ikke på noen måte. Så jeg skrudde på TV igjen, men nei - bare dritt. Ikke søvndyssende dritt, engang, bare irriterende dritt. Så jeg skrudde på sengekantlyset, men nei - det hadde gått/ledningen var ute og jeg fant den ikke. Takk skal du ha, verden, for at du ikke tilfører meg trøst og komfort når jeg virkelig trenger det.

Nå er det atter kveld. Rettere sagt - det lakker og lir mot kveldstider. Og jeg er kvalm. Og så tenker jeg altfor mye. Skulle ønske hjernen kunne ta seg en hvil. Jeg er så veldig lei av meg selv om dagen, og det er ikke så lett å ta avstand fra seg selv, liksom. "Nei takk, jeg tror jeg vil være litt alene". Kanskje det fungerer dersom man er schizofren? Jeg skal imidlertid til Gjøvik i morgen og prøve å roe meg ned litt. Fokusere på noen andre enn meg selv en liten stund.

Oslo er ikke et greit sted å være akkurat nå. Jeg håper jeg gleder meg til neste gang jeg ser denne luskende og lurende byen. Først lover den fryd og gammen, men så skjuler det seg uhyggelige intensjoner bak hvert hjørne. Som sunget av Erlend Øye i The Whitest Boy Alive: "This city's no longer mine. There's sadness written on every corner". Emo-blogg? Neida. Jeg har bare hørt et rykte om at det kan hende at det å skrive ned ting hjelper. "Det hender det hjelper", sa hun. "Hender" er ikke godt nok for meg.

Hei, jeg heter Angst. Hva heter du?

Hei Angst! Jeg heter Park og Sol og Venner på et Teppe med en Tivoli-radio. Det var mange det. Mange med stor forbokstav. Angst og Park, Sol, Venner, Teppe og Tivoli har positiv virkning på hverandre. Eller man kan vel heller si at de fungerer på en nøytraliserende måte. Jeg skal ut av hulen og nøytralisere litt, jeg.

Å finnes eller ikke finnes

I dag har jeg lite å si. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg ikke fantes, så da vil jeg heller se på bilder av de fine vennene mine som jeg er veldig glad for at finnes.

Scandinavian leather langs hofta

K ligger langflat i senga mi og mesker seg med gratismagasinet Vixen. Gikk og la seg ned i senga uten å si fra en gang. Trodde hun hadde gått på toalettet, jeg, og at noe var alvorlig galt.

I dag har vi ligget i Slottsparken og plutselig kom tre mennesker bort til oss og øser på med komplimenter om hvor sommermote-aktige vi er. VG gjør en reportasje om sommermote, liksom. Og plutselig ble vi tatt bilde av og greier. Flott, da. Jeg har fått akneutbrudd på hals og bryst, samt i den ene munnviken, og de tok bilde av oss fra min dårlige side, det vil si rett opp i luretanna. Det kommer til å se ut som om jeg mangler en tann. Det er den nye sommermoten. Mist en tann og bruk pasteller.

J og K og meg og tapas på Rust, før jeg rett og slett handlet meg en ny Cheap Monday-bukse. Sort, steinvasket med en liten falsk skinndetalj ned langs hoftene. Nokså fornøyd. Snart blir det vorspiel her før vi skal, hold deg fast, på VG-lista topp 20 på Rådhusplassen! Hurra... Karpe Diem, White Lies, Donkeyboy og Metro Station. Å. Dette blir bra.

Minner om lysere tider

Det regner og jeg ligger under dyna og synes bittelitt synd på meg selv. Egentlig har jeg det veldig bra, men jeg kjenner at det dabber av. I stad leste jeg forresten noe av det bedre jeg har lest på lenge - det nyeste blogginnlegget på http://karikan.blogspot.com/. Anbefales på det sterkeste. For øvrig nærer jeg av minner om lysere tider, som denne tiden, som egentlig var på lørdag, da jeg, K og AM var på Garage/Gloria Flames/Bar Babylon.

I går spiste vi reker og drakk øl i blesten på AMs takterasse. Det var kaldt, men godt. Etterpå danset J en flaske rett i tinningen min, og det gjør litt vondt fremdeles. Men det er greit. Så kjenner man hvertfall at man lever.

Øvrig hører jeg på "Ceremony" med the Alcoves fordi K og J, men SÆRLIG K, har nynnet på den ustanselig i fire døgn. Men for all del, fin sang. Jeg gleder meg også til å utforske the Fashion, et givetvis dansk band, som jeg hørte litt av på vorspielet i går. Me får sjå! Én ting er sikkert - jeg trenger litt musikk for å komme gjennom dagene.

Sydlandsk varmblodig

Den ultimate sommersangen som min mormor lærte meg da jeg var liten.

Hun sto der i solen og viftet med kjolen og prøvde å haike seg skyss

Litt trett og mismodig men sydlandsk varmblodig som skapt for små kjærtegn og kyss

Så kommer en lyslugget kar med sin bil og gir henne plass med et smil

Piken hun var fra Italia

Da hun fikk skyss ble hun sjeleglad

Sommernatten var varm, han var breddfull av sjarm, hun var sydlandsk, ung og het

Og det gikk som det gikk, det ble øm romantikk langs med landeveien et sted

De tok farvel da de skilte lag

Siden så gikk både år og dag

Han kjører fortsatt sin bil nå og da

Hun bor fornøyd i sitt Italia

Og synger om sommer og landeveistråkk for en blåøyd og lyslugget pjokk

Det blir en god sommer.

Tristkjeks og duksnurper

Ord og uttrykk fra Trøndelagen; pesslaus, tristkjeks og duksnurper. Pesslaus er du om du er en kamerat som ikke er kjæresteemne. En tristkjeks er en som kjeder andre og seg selv i sosiale sammenhenger. En duksnurper er en som drar med seg duken av bordet når hun eller han skal gå forbi og det er trangt om plassen. Bare positive uttrykk, med andre ord.

Under filmen i går spiste jeg og AM popcorn av dyna til K. Når man først har sølt noe i senga kan man like gjerne fortsette å søle. K skulle allikevel skifte sengetøy i går kveld. Flott. Spise snacks av møkkete dyne.

Dag to av ekskursjonsuka. J, AM og jeg har trasket litt rundt i Gamlebyen i Oslo, men det slo ikke skogsturen i går. Dessuten var J skikkelig gretten, så jeg og AM måtte mer eller mindre holde fortet på egen hånd.

K og M har spist middag hos meg i dag. Hjemmelaget pizza, og gelé til dessert. Jeg er stinn. Stinn som ei tønne. Jeg gleder meg til i morgen, da jeg, sammen med gode venner, skal begi meg ut i den gylne væskes vidunderlige verden. Nei, ikke urinens verden, selv om det er veldig godt å tisse om man virkelig må. Vi snakker øl. Øl på takterasse på St. Hanshaugen. Eller var det takveranda? Eller takbalkong? Takplatting? Definisjoner er noe dritt og det å snakke om dem er enda mer bedritent.

Jeg er ingen tristkjeks, men står i fare for å være duksnurper. Be meg på et skikkelig middagsselskap en gang, så får du se. Sørg for at duken er hvit og at bordet er fylt med god mat av alle slag, for kanskje kommer kongen hit til middag. Kanskje kongen også er en duksnurper.