Trekkspilltoner og dårlig hukommelse

Enda en dag av by:Larm overstått. I går, altså fredag, var jeg som sagt på jobb hele dagen og var så stressa da jeg kom hjem at jeg ikke helt klarte å komme ned på normalt nivå. K hadde vorspiel og vi kastet i oss både pølse, kake og øl, før vi satte snutene mot Blå. Vi kavet oss gjennom snøfonnene over St. Hanshaugen, ned Telthusbakken, hvor vi for øvrig stoppet og så på et hus som var utbrent hvor to mennesker hadde dødd, og vel over Akerselva. Vi måtte stå i kø en liten stund, og fryktet lenge at vi ikke kom til å komme inn. Det var ille - kulde hjelper ikke når du er tissatrengt.

Inne på Blå var det nesten fullt og jeg måtte gå på do i mørket. Slum. Skjønner ikke helt hvorfor det er så populært der. Jeg mener hvertfall at et godt utested bør ha en OK do. Rundt ni begynte Detektivbyrån - en positiv opplevelse av barnlighet, nostalgi, lekenhet, mystikk og generell musikalsk elektronikatyngde (les: ikke oppblåst og lettbeint pop) forent med ompa-pa-trekkspilltoner. K ble hvert fall meget fornøyd og kjøpte både CD og veske.

Vi halte oss mot Youngstorget og fant ut at vi hadde en del dødtid mellom konsertene, så vi knertet et par halvlitere på Revolver og Internasjonalen, før vi respektivt så Pony the Pirate på Rockefeller (K ble positivt overrasket, jeg stiller meg nøytral):

Skambankt (godt trøkk, men jeg husker ikke noen av sangene):

El Caco (jeg ble ikke overbevist og det festet seg ikke) på Sentrum Scene. Jeg må ha dårlig hukommelse.

The best is yet to come, som man sier, og jeg gleder meg storveis til the Whitest Boy Alive klokka halv tolv på Sentrum Scene i kveld. Det må bli bra. KG mener derimot at vi ikke kommer til å slippe inn fordi bransje-Norge (hva nå enn det betyr) kommer til å fylle lokalet og de slipper inn før oss vanlige folk. Apartheid på musikknivå. Klasseskille de-luxe som kan likestilles med økonomi- vs businessklasse på fly, hvor sistnevtne går først på og først av. Hurpehoder, alle sammen. K har imidlertid tenkt å prøve en ny strategi for å egle seg inn på nettopp bransje-Norge; "Trenger du platekontrakt? Jeg representerer Vulva Records, ser du... (osv)". Jeg vet ikke hvordan Vulva Records ville slått an hos hopen - det gjenstår å se!

Dagen begynner med søvn og snø, men snart skal vi tråle bruktbutikker sammen med S og avslutte det som helt sikkert kommer til å bli en knall handlerunde med middag på Punjab Tandoori på Grønland.

Å' hei!

Det er nok uttrykket som best beskriver gårsdagen.

Vi satte snuta mot Gamla for å høre The Little Hands of Asphalt, et band som absolutt anbefales! Velskrevet musikk med god flyt og god vokal. De slipper debutplate niende mars i år. Håper det blir topp.

Etter dette møtte vi K på Internasjonalen, hvor vi så Håkon Moslett og Erlend Øye i sivil og Norma Sass som hadde konsert - ikke veldig imponert, egentlig. Lys jenterock med mye shub-shub-shub og oh-yeah's.

Kontrasten kom deriomet med Lydia Laska - uryddig rock med langt hår og fjærboa og mindre vellykket pisking på scenen. Vi forflyttet oss til Dagbladet-teltet på Youngstorget og ble utsatt for ekstrem elektronika av uviss artist - det var ikke derfor vi var der - men det var likefullt morsomt. Etter at elektronikaen hadde stilnet, snudde vi oss og Major Parkinson braket løs med mer eller mindre tung og eksperimentell rock. Veldig bra. K fikk til og med en ballong.

Vi gikk mot Sentrum Scene og så Harry's Gym igjen, en god opplevelse også i går. Vokalistens sterke men samtidig beroligende stemme og et generelt godt lydbilde som både er bra live og på plate gjør dette bandet bra for de som ikke har hørt noe særlig av det fra før.

Sentrum Scene var historie da vi plasserte oss på gulvet i Folkets Hus Mesaninen (hva er det? Høres ut som om en liten kake) for å hvile våre gamle ben og rygger. K ville høre Hjaltalin fra Island, så da gjorde vi det - jeg og K satt på gulvet hele konserten, mens K sto inne blant folkemengden. Vi ventet på samme sted for å Pony the Pirate klokka halv ett, men da et band begynte lydprøver på scenen med banjo og generell folkemusikklyd, spurte K om det var flyttet, og ganske riktig; det var flyttet, mest sannsynlig kansellert. Da gikk vi bare hjem.

Nå skal jeg på jobb, for så å haste hjem, kaste meg i dusjen, skifte og kaste meg mot Blå til halv ni for å høre Detektivbyrån. Håper det blir en like god kveld som i går!

Gamlemor på tur

Ja, da var kick-offen vel overstått. Jeg kan herved slå fast at jeg har blitt gammel. Herligheten foregikk i Dagbladet-teltet på Youngstorget her i Oslo, med høy og parkett på gulvet, samt en hel del mennesker trampende rundt med hippe frisyrer, briller uten styrke men med "akk-så-kul" innfatning, og generelt høy hipp-faktor blant de fremmøtte. Dette var tydeligvis et se-og-bli-sett-sted for de som mener de selv er alternative typer. Selv mener jeg at jeg er gammel. Der sto jeg, midt blant små menn med bart ytterst på leppa og store kvinner med hesteansikt og rosa leppestift, og jeg hadde utrolig vondt i ryggen, vondt i det ene kneet, og trykket stadig øreproppene lenger inn. Dette ødela selvsagt opplevelsen av musikken, men hei: hva skal man gjøre når man er gammel?

Vi så og hørte Lukestar og Harry's Gym, hvorav førstnevnte ikke var noe særlig å skryte av og sistnevnte var en positiv oppdagelse (for min del - K hadde hørt det fra før), og hadde det ikke vært for spastisk hodedans blant de som sto fremst og så kulest ut, hadde kvelden vært fin den.

Igjen - "... ceaseless competitive struggle produces acute status anxiety." (Robert K. Merton 1968). Ja, jeg må si at det gjør det for meg. Hvem er jeg oppi alt dette? En eldgammel tjuetoåring full av fordommer, muskelplager og galle? Det tror jeg jammen meg at jeg er. Det er en status man burde få angst av...

Ord for dagen, to

Jeg synes i bunn og grunn at "Fremtid som barndom" fra Herbert burde holde som ord for dagen i dag. Jeg har uansett ikke for vane å ha ord for dagen på bloggen min, men uttrykkene bare renner inn i dag. Jeg slår til med enda en frase.

"... ceaseless competitive struggle produces acute status anxiety." (Robert K. Merton 1968).

Godt skrevet og det sier jaggu mye om dagens samfunn.

"Fremtid som barndom"

Slik lyder hilsningen fra Herbert til ukjent, anno 1939, i en utgave av Det blåser fra Dauingfjell av Trygve Gulbranssen, 6. opplag utgitt i 1935. "Fremtid som barndom". Så fint. Jeg har kjent deg i barndommen, og vil være der i fremtiden.

Over til mer hverdagslige opplevelser. Her på mandag trasket jeg oppover Hegdehaugsveien for å finne en frisør. Jeg hadde satt et tak; 500 kroner går greit. Til nød. Jeg går innom et sted; "Dameklipp koster kr. 740. - Har dere studentrabatt? *medlidende smil* - (Kremt) Nei.".

Et annet sted: "Dameklipp koster kr. 690. - Har dere studentrabatt? *samme medlidende smil* - (Kremt) Nei. Men vi har en lærling og hun klipper gratis". Jeg kunne jo ikke tro mine egne ører, og slo til. Da jeg ringte dagen etter for å høre hvilke typer modeller de trengte var det bob og kort damefrisyre. Jeg jublet og sa "Ja! Jeg har kort damefrisyre". Og dermed var det gjort og nå er jeg klipt og har spart en hel del penger.

I går var en lite konstruktiv dag akademisk sett. Jeg møtte V til lunsj, gikk rett derfra til frisøren, og da jeg var ferdig der kom det middagsgjester. Huhei. Jeg fikk lest seks sider og tatt noen notater.

I dag er det forelesning om en snau halvtime, så kafébesøk med K, så hjem og lese en stakket stund, før jeg skal på Krisesenteret for frivillighetsarbeid (ja, jeg er den moderne Florence Nightingale), for deretter å møte K og K på Funhouse og legge planer for by:Larm-helga over en øl eller to. I kveldinga er det by:Larm-kick-off på Youngstorget, så tjoks - plutselig er nok denne dagen også over. Ti måneder kommer til å gå fort.

Når julestjerna er vikar for månen

"Det var litt rart, for en gang var alle stjernene og månen på himmelen samtidig". Slik begynner hytteturen, med gullkorn fra Ronjamunn i bilen på vei gjennom Gata - et tettsted like i nærheten av Harasjøen. Etter to dager og to netter føler jeg meg svett, klam og fettete, mett, stinn og ufokusert. Det er kanskje slik hyttelivet farer med en. Fores opp og ned i mente, uten dusj og med innedo uten innlagt vann. Livet er deilig, men helst om sommeren.

Vi har vært ute i snøen, akt, stått på spark og spist hjemmelagete karbonader og deilig fårestek. Vi har sett på Melodi Grand Prix og spilt mikado, vriåtter og idiot. Generelt har vi gjort hytteting, mens den ene sier det ene, den andre hører det tredje, og den tredje svarer på det fjerde som ingen har nevnt. Det blir sånn med en høyrøstet seksåring som har det meste på stell, en gravid kvinne som spontansovner fra tid til annen, to besteforeldre som hører dårlig samtidig som de misforstår hverandre og to stykker som melder seg mer eller mindre ut. Hurra. Kommunikasjon på høyt (lyd)nivå.

Nå er Oslolivet igjen en realitet, og jeg skal slenge meg i dusjen. Takk og hei - enda en helg er forbi.

Du skal få sukkertøy og du skal få lade, du skal få væra med på Harasjøen og bade

I dag sto jeg opp etter lang tid med sjåming (les: ufokusert blikk) og nøling, lagde meg litt velling som ble brent og drakk opp et glass jus som hadde stått i vinduskarmen siden i går. Jeg kjenner at pengemangelen tar på både her og der.

Dagen har vært lite konstruktiv. Jeg får fortsatt ikke den eksterne harddisken min til å fungere, noe som grenser til krise ettersom jeg har alle gamle bilder på den. Skal prøve på en annen PC over helga, for i morgen begynner jeg klokka halv sju på jobb, og etter det bærer det til hytta på Harasjøen med hele familien. Det kan bli koselig. Jeg må bare huske å pakke i kveld. Kjenner at jeg er helt tiltaksløs akkurat nå. Helt uten krefter. Det eneste jeg har gjort er å lese og å jobbe i tre timer. Det skal sies at arbeidsøkta var hard - ble møtt av storstilt rot og gjennomgående kaos da jeg kom (og det bare for å steppe inn for ei som måtte gå litt før...).

Nå er det kvelding uten velling og jeg kjenner at dagen synger på siste verset for min del. Det var det med pakkinga også da. Og pusse tenner.. Jeg må huske toalettsaker. Jeg er så lei av å pusse tenner, jeg. Det er noe av det kjedeligste som er akkurat nå.

Dagens observasjoner: folk er purkete, noen er rotete, det er kaldt ute, takras er noe herk.