Mamma brukte alltid begrepet "julenummer" når hun skulle understreke at noe var for mye, liksom. Et julenummer er liksom en spesial, noe ekstra, og nå når jeg sitter her og er mer bitter enn ellers er jeg bitterhetens julenummer.
Drømmen min fra i natt sier det meste. Jeg sitter på trikken i Oslo og et brudefølge stiger på. Alle er i godt humør og ja, det er rett og slett festlig lag. Alle kommer seg på, bortsett fra bruden som ikke får med seg at dørene lukkes før det er for sent. Hun blir stående med et fjollete og falmende smil ute på stoppestedet og jeg ser henne stå igjen i den jævla hvite kjolen. Og jeg fryder meg i setet mitt, der jeg sitter, bitter og jævlig.
Kanskje er jeg bitter, men kanskje er jeg også ute av stand til å ønske andre glede. Hm. Tolk det som du vil.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Julenummer, den var ny og festlig:))
Mor slår aldri feil ;)
Legg inn en kommentar