Hadde dom hatt'n Femball der, så hadde dom fått opp rota!

Ja, jeg mener vi stadig er på jakt etter nye opplevelser og vi legger til det ene og det andre for å få til det vi egentlig vil. Det er ikke nok med Enball og Toball og så videre - nei, det kan foregå i det uendelige.

For meg, derimot, håper jeg ikke at dette kommer til å fortsette for alltid fordi i delvis likhet med og i storveis assosiasjon til Femball er jeg snart klar til å ta fatt på femte dagen med fuktigheter. Og festligheter. Det er jo stort sett gøy, og etter gårsdagens runde kan jeg igjen konkludere med at jeg er veldig morsom, underholdende og ikke minst veldig irriterende for alle andre mennesker. Jeg føler i grunnen at bildet under (en gammel bildecollage som M laget i hytteboka for lenge siden) sier mye om min sinnstilstand. Og min oppførsel.

Joda, jeg og J, innledningsvis sammen med P og M, gjorde byen, for å si det sånn. Skal ikke kimse av ukedagsfylla, nei. Har ikke vært rundt på så mange barer før, jeg, som disse dagene. I går (dette er spennende greier, jeg vet...): først Kamikaze på Bjørungs, så Kamikaze på Evergreen, så ned på Mono, så bort på Internasjonalen hvor vi ikke kom inn, så da dro vi på Stratos - haha - hvor det ikke var noen, men så møtte vi noen australiere i heisen som jeg fornærmet ved å si at jeg trodde de kom fra Tyskland, og de lurte på om det var lite liv på Stratos og vi bare "null liv, liksom... Vi skal på Revolver!", så skulle de bli med dit, men de hev seg plutselig inn i en taxi som skulle til Onkel Donald, og vi bare "ok, det er greit! Vi vet veien til Revolver selv, vi", og det gjorde vi, men jeg husker egentlig ikke hva vi gjorde der, før vi gikk tilbake til Mono, og så innom Garage, og så tilbake til Bjørungs for mer Kamikaze, litt whiskey, ufin dansing og tilsnakk i nærheten av følgende kaliber: "skal dere på nachspiel? Hvordan nachspiel er det a? Sånn naken-nach? Skal vi bli med og svinge sverdet, kanskje?".

Hahaha, herlighet. Svinge sverdet, liksom. En skal høre mye, så vi bare "ehm, nei, ikke noe naken-nach" og J bare "du er veldig lav!", og det var sant, for det var ingen forskjell mellom når han satt og sto, og HAN, av alle mennesker, skulle svinge sverdet på nach, liksom. I stedet hadde jeg og J et par dype samtaleemner på sofaen i kollektivet, og sovnet sakte men sikkert da sola sto opp. Det blir hva man gjør det til selv, for å si det sånn.