Tørr hud og røyk/gammal dame

Det er torsdag men det føles som om det er søndag. Det føles som om det har vært søndag en hel evighet og enda litt til. Sånn som dommer utmåles i USA - fem livstider - så lang føles denne dagen. Du dømmes til fem livstider med søndag og undertrykkende selvfølelse.

K har nettopp gått hjem. Jeg har hatt den gleden av å se at hun har snytt nesa og at det ene neseboret liknet en liten trompet ved utblåsning. Var det fint? Ja, det var fint. Skikkelig kult. Nå hører jeg på Modest Mouses "Other People's Lives" som i grunnen passer meg ganske bra. "Other people's lives seem more interesting 'cause they ain't mad". Men jeg vet da faen, jeg.

Jeg lukter røyk etter Ks bursdagsfeiring i går. I stad oppdaget jeg også at fremsiden av leggene mine er så tørre at de holder på å sprekke opp, så alt i alt føler jeg meg som ei gammal dame som i skrivende stund trenger litt hjemmesykepleie. AM, L, J, K - anyone? Jeg trenger bare litt hjelp til å rydde og vaske klær og bli båret til senga, og helst at noen pusser tennene mine. Det er noe av det kjedeligste jeg vet, å pusse tenner. Å re opp senga er også tiltak.

Ellers finner jeg generell livstrøst og litt melankoli i Broder Daniels "Whirlwind" og "I'll Be Gone", samt "Smell of You" av Blanka.

I morgen skal jeg overvære nervøse ungdommer som skal ha eksamen. Gleder jeg meg? Nei, jeg er jævlig sliten, og håper bare at jeg ikke sovner på vaktstolen. Forresten så får jeg sikkert ingen stol. Ser for meg vakter på sytti som har en vond lårhals, og så må jeg være den som trasker rundt og holder generelt oppsyn. Jeg kan forresten skylde på den tørre huden min og klærne mine som lukter røyk og si noe sånn som "Jeg er gammal jeg og, for faen".