Fucking Oslo

Jeg ankommer Oslo Handelsgym ti på halv ni, og finner fort ut at skolelokalene var okkupert av tyskerne fra nittenførti til nittenførtifem. Nyttig å vite. Da jeg omsider finner veien inn, oppdager jeg at skolen er kjempestor. Aulaen er tilnærmet like stor som Fjelllhallen, liksom.

Tanken bak det å komme tidsnok, i stedet for for tidlig, siden jeg alltid er fashionably early, ble straks knust da jeg ankommer lærerværelset/aldershjemmet og ser om lag tjue damer over sytti som allerede har spist et rullekakestykke og er i gang med det andre, samtidig som at kaffekoppene snart er tomme. Jeg setter meg ned og smiler vilt rundt meg, men ingen smiler tilbake. De måler meg opp og ned og snur krøllene sine mot sidekvinnset og fortsetter å snakke om problemene som kan oppstå ved utlevering av kladdeark. Så mye for å være høflig mot de eldre.

Vel inne på PC-laben og eksamen er i gang. Jeg stiller meg spørsmålet: når ble det greit å snakke sammen på eksamen, liksom? Der satt jeg og overvåket ti tredjeklassinger på videregående og alle bare "KAN JEG FÅ LITT SNUS?" og "HAR DU EN GULROT?". Skal man spørre om noe kan man rekke opp hånda, eller hvertfall hviske litt. Men neida, "KLOKKA?", "Fem på halv ett", "ÅJA". Ikke noe "Takk", nei. Frekke folk, altså.

Så jeg begynner å tenke "Er disse menneskene klare for videre utdanning, liksom?". I think not. Lurte flere ganger på om det var tiendeklassinger eller nittenåringer som satt der og skulle skrive oppgave. Ble helt forvirret opp til flere ganger.

Det er lettjente penger og det trenger man jo alltids. I dag var det utsolgt for Seidel på Kiwi. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg snudde meg rundt flere ganger i forvirrelse, før jeg måtte kjøpe Hansa. Faen, altså.

Jeg gikk til anskaffelse av "Fucking Åmål" i går, og K, L, J og jeg så den og vred oss i sjenanse og glede. Det var som å komme hjem. Man kjente igjen replikkene og tonefall og alt, og plutselig var man tolv år igjen og hadde sett filmen ti ganger. Nå: elleve.