Veltende forvirring

Først: jeg er klar over at sjette mai tydeligvis er dagen for alle innleggene på denne bloggen. Sjette mai klokka syttenfemtifem, for å være veldig nøyaktig. Jeg vet ikke hvorfor, men hele opplegget har hengt seg litt.

Jeg er tilbake i hovedstaden etter grundig feiring av nasjonaldagen. For en dag. Våkner klokka kvart på ni, som blir helt feil, siden jeg den siste tiden har snudd døgnet. Våkner naturligvis til Fairytale, men hva kan man forvente seg. Dessuten har Gjøvik bestemt at man ikke lenger skal smelle dagen i gang med en kanonsalutt på Tongjordet. Nei, nå skal syttende mai åpnes med kirkeklokkespill. Hva gir du meg, liksom? Ding-dong-vi-ringer-også-hver-søndag-så-si-meg-noe-jeg-ikke-vet-og-gi-meg-noe-nytt.

M og B, mine besteforeldre, kom og hentet oss halv ti, og vi satte kurs mot Kvisgaardshjørnet, hvor vi skulle se R, niese, gå i tog. Mamma på krykker, M med svikt i hofta og generelt sviktende balanse, jeg helt upassende antrukket, I med struttende mage i for stor bunad, tause T og B som bare hørte feil og misforsto det meste.

Mamma: "Ta bilde av fana, B"
B: "Av trana?"
Mamma: "Nei, av fana!"
B: "Å, dama."
Mamma: "Nei, FANA!"
B: "Å, fana..."

Toget kom og gikk, og tradisjonen tro ble jeg ufrivillig utsatt for innvaderende korpsmusikk rett i øret. Trodde jeg skulle bli døv, jeg, da det viste seg at Kvisgaardshjørnet liksom var pausestedet for korpsene. Blåse i fløyta og skrike hurra og gi meg en B! gi meg en L! ogsåvidere. Det var bare vondt.

Med planer om å vinke til R på nytt, trakk vi ned mot Falkhjørnet, og ja; det er på hjørnene man står når man er på Gjøvik. Det passerte noen russ, og B sier til meg:

"Hadde du slike kort?"
Jeg: "Russekort?"
B: "Men du var da ikke russ du?"
Jeg: "Ehm. Jo."
B: "Ja, jeg har da det russekortet ditt i lommeboka mi enda, jeg."

Kan bli forvirret av mindre. Da vi hadde hilst på to kvinns som var helt "Detvarlengesidensistsåkoseligåsedeg!", kunne jeg konkludere følgende - B begynner å bli forvirret. Han husket ingen av disse kvinnsa og da vi forklarte ham hvem det var, husket han dem ikke da heller. Flott. M holdt på å velte hele dagen, og B begynner å tulle. Det er de besteforeldrene jeg har igjen, liksom.

Etter å ha silt ut de respektive barna, var det kaffe og smørbrød og kaker hos søstersvigers, før vi dro hjem til Mamma for å grille. Jeg var sliten og trøtt, så jeg sovnet på sofaen. Begynte å innse mine begrensninger i forhold til familielivet og eget bidrag, så jeg tenkte det var best å koble ut. Tygge, tygge og svelge, kake og brus, hente K på Kopperud, putte pute i postkassa, toget hjem, limerickproduksjon, stress og øl, og ut på byen.

J var dritings, AM og E i form, A var sur og jeg og K var på en begynnende snurr. Vi havnet på Funhouse, etter å ha vært på Café Sør, hvor det viste seg at B egentlig het A og vi skjønte ingenting. Stemninga var på topp, før det plutselig gikk opp for meg at dette hadde gått altfor fort og at jeg måtte dra hjem. Fikk ikke av den supertrange buksa mi, så K måtte hjelpe meg og plutselig havnet vi på gulvet og TV'en holdt på å velte.

Nå er det mandag, eller tåsasøndag som V kanskje ville ha sagt, og jeg er i så fin form at det nesten ikke er til å tro. Jeg er klar til å begi meg ut i verden på nytt.