Enda en helg er forbi og jeg føler den har vært temmelig vellykket. Jeg begynte helgen med arbeid, både fredag og lørdag, og på sistnevnte dag sto jeg opp halv seks. Da natten var omme hadde jeg vært våken i tjuetoogenhalv time. Sov i syv timer og var like fin. Merkelig hvordan kroppen fungerer.
Lørdag kveld skulle altså være burlesk-kvelden. The Fleshoticas skulle opptre på Gamla, i tillegg til to andre band. Da klokka nærmet seg kvart over elleve, kunne jeg og S endelig stille oss foran scenen og høre Los Plantronics spille mariachirock med innslag av gode gitarriff og en helt heftig trommeslager som sto og spilte. S syntes også han var heit, men det sa hun for øvrig om gitaristen også, og da påpekte jeg; "Se dem for deg uten de stæsja klærne de har på seg, eventuelt uten hatt, og begge har måne". Hvertfall han trommisen. Han hadde vi, tidligere på kvelden, gjort narr av fordi han hadde mohawk og måne. Folk i publikum dyttet hverandre rundt og kastet øl bakover i lokalet. Jeg fikk både en og to dusjer over meg. Uansett; det var veldig bra, god driv og passe med mexikansk mystikk. Og her er et bilde av bandet, fra venstre; trommisen, uviss mann med hatt, vokalisten, gitaristen.
Så ble det pause igjen. Å nei, tenkte vi. Vi hadde planer om å danse vilt på Garage senere samme kveld, men nå nærmet det seg natt. Vi fryktet at det andre bandet kom på før danserne, sånn at vi måtte ha blitt der hele kvelden. Så god stemning var det ikke. Neida, danserne kom på ikke lenge etter i små truser og bh'er med diverse finurligheter, en Dracula-dukke og store fjærvifter. Det var omtrent det som var bra med det også. Det var skuffende. Litt klumsete, men forsøksvis sexy, bevegelser blandet med "komiske" ansiktsuttrykk og en heller dårlig story som skulle fungere som en base for det hele. Jeg konkluderte at jeg og S antakelig kunne gjort en like god jobb, uten formell trening fra London. Plakaten jeg fant på internett tilsier en mer sexy night enn vi fikk oppleve.
Kom vi oss til Garage? Åjada. K falt med hodet først for å redde ølen, musikken var halvhjertet og ukjent, S ble utsatt for sandwichdansing og vi ble tilbudt å kjøpe kokain av en meget innpåsliten fyr. Til slutt ble vi sinte, S og jeg. S brukte den sinte stemmen. Det hjalp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar