Mannen i puta

I går, lørdag, skulle vi altså på konsert og vi varmet opp hjemme hos meg med Ks hjemmelagde muffins med glasur, Seidel i stor stil og en av nittitallets beste sanger - Love don't bother me med Stage Dolls. Den er fantastisk. I den anledning ønsket vi å roligdanse litt, så vi lagde en 'mann' ut av en pute med min skinnjakke på. Da jeg lukket øynene og levde meg inn i dansen, kjentes det nesten ekte. K ville beholde 'mannen' litt lenger...

Vi fikk kreket oss ut av leiligheten i ti-tida, noe som var heldig for da vi ankom Garage var det kø foran billettsalget. Konserten var fin, men det var en mann med cowboy-hatt og skinnjakke som mer eller mindre hadde indirekte sex med en dame med pels, og de sto selvsagt rett foran oss. Jeg så ikke en ting, bortsett fra de to, og folk knuste glass rett bak meg til stadighet.

En stund etter konserten, men ymse dansing til femtitallsrock, gikk O og S til Elsker for å sjekke kvinns og homofile menn. Jeg og K ble igjen.

Jeg satt på benken der helt til en jente i stripete kjole kom og signaliserte at vi skulle danse. Noen venner av K var også på dansegulvet, så jada, tenkte jeg, jeg kan jo late som om disse menneskene er mine venner oså. Da vi var inne i en groove, sa hun "Eg e iskje lesbisk, altså". Det er det man får, liksom. Slitsom bergensdialekt som påpeker at "det blir iskje noke på deg". Jeg er da for faen ikke lesbisk jeg heller. Når ble det å danse sammen likestilt med å være lesbisk? Ser jeg lesbisk ut? Jeg danset meg bort til baren for å søke støtte hos K, men hun ble sjekket opp av en mann, så da måtte jeg gå slukøret tilbake til benken, hvor jeg satt resten av kvelden.

Det morsomste ved hele kvelden var at jeg oppdaget at Ks gamle flamme, BI, var der. Det var jo artig for meg, men kanskje ikke for K. Og han så visst ikke særlig godt ut, heller. Noe som jo er fint for K. Eller? Er det ikke sånn det er?

Søndag byr på få utfordringer og jeg har fråtset i mat, godteri og eplejuice hittil. Jeg skal faktisk gjøre noe konstruktivt i dag. Som å skrive dette innlegget. Pluss pluss. Litt research og sånn. Sånne ting som alltid er morsomt. Jeg skulle ønske at søndagene var lengre, for plutselig begynner uka igjen og det føles som ubehagelige nedoverbakker i berg-og-dalbane-kjøring. Om man kan si det på den måten.