Laddar upp och ner

Jada, det er torsdag! Hurra! Endelig helg, eller hva da, liksom.

Gleder meg til marerittforestilling og utestedåpning og pynting og varme og Oslo. Kom og gi meg en klem, Oslo, så skal jeg tilgi deg alle dine feil. Etterpå kan vi gifte oss.

Jeg laddar upp til kvelden og 1. mai-festen i morgen, og laddar ner en masse musikk til nevnte fest. Helt flott.

Å være positiv gir ingenting

Kanskje det er det jeg skal ha som tatovering? Så kan jeg slenge den slappe og rynkete armen min i trynet på hjelpepleieren som skal vaske meg én gang i måneden på en stol i en dusj på et pleiehjem, og raute "Å være positiv gir ingenting, di mægge!".

Hvorfor skal man forresten få pop-ups fra deiligst.no? Det er ikke noe deilig for meg å se på en nitten år gammel rumpesprekk fra Asker sammen med knekkebrødet, liksom.

Som kjent begynner ikke uka før det er torsdag, og i dag er det bare onsdag. Jævla onsdag. Å være positiv gir virkelig ingenting. (Utsagnet er for øvrig hentet fra et bilde i A-magasinet som følger med Aftenposten, men fordi digitalkameraet mitt suger sur klut, og den nye og internett-er-toppen-særlig-det-din-dritt-telefonen min ikke klarer å fungere med Bluetooth, så får jeg ikke overført et bilde av dette bildet, men det ser omtrent slik ut:

Pågen med mugg

Våkner med vondt i magen, tvinger ned to knekkebrød med honning, longboarder bort til Pax og M som har noen timers jobb til meg, banen hjem til K for kyllingsalat og pinneis og boller og Pågen med og uten mugg på, løper til trikken, peser meg oppover bakkene som er få og små, og nå sitter jeg og kjenner på dagen. Den har liksom lagt seg i hud og hår som et belegg og jeg vil sove til det er sommer og sol.

Jeg gleder meg til resten av uka. Planen er Sons of Liberty 4 på Black Box teater på torsdag, åpning av utestedet Sosialen senere på kvelden, 1. mai-frokost hjemme i kollektivet på fredag, før marsj ned i byen for ikke/deltakelse i tog, og så vårfesten på fredagskveld. Det er best det blir bra. Det bør bli drama, rølp, grining i trappeoppgangen, spying på do, og klining i et eller annet hjørne. Det er det minste man kan forvente på en hjemmefest.

... og forresten!!!

Jeg måtte faen meg levere ny anmeldelse av veskenappinga før påske. De hadde somla den bort på Gjøvik, selvsagt, og den var ikke registrert noe sted. Flott å anmelde et tyveri tre uker etter at det har skjedd, liksom.

På krita/sosialen/dunken/i kjelleren

Så var jeg arbeidsledig igjen. Rykk tilbake til start, men ikke tro at du får tjue tusen om du passerer.

Hva skal så en arbeidsledig person gjøre? Sitte på Kaffefuglen, kanskje, og skrive blogg og vente på V mens man tar en iskaffe som gravøl for tapt kaféjobb.

Dagen derpå

Det er en mann som remjer i bakgården. Han remjer ikke i min bakgård, men i en av de nærmeste og det gjaller opp hit. For de som ikke helt vet hva å "remje" er kan jeg fortelle at det er å skrike høyt og uforståelig stygt. Det høres ut som om han er full, og det er han sikkert også. Og nå har han begynt å lage høye og lyse ropelyder.

Apropos fyll så undres jeg over utelivets finurligheter. Det er et helt system av handlinger, kroppsholdninger og ord - ja, et generelt oppførselssystem. Og så undrer jeg meg over hvordan man kan føle seg fjong og fin det ene øyeblikket, for så å føle seg som en brukt tepose det neste. Med en gang man tar av sminken og flerrer av seg klærne før man stuper i seng, er alt over. Til neste gang.

Jeg illustrerer med dette bildet for jeg synes mannen på veggen i Byron Bay ser både ufysen og sliten ut, ikke ulikt meg selv. Jeg er ikke fyllesjuk, nei, langt derifra, for min vanlige pillerutine redder meg på mirakuløst vis hver gang. Jeg er bare sliten, liksom, og så tror jeg selv at jeg trenger denne tiden under dyna i senga, uten egentlig å gjøre en eneste konstruktiv ting. Det er vel sånn det er.

Garage og Revolver sto for tur i går, etter vorspiel hos AM med N, A og K. Det ble litt drama, noen spøkelseshistorier, en smule live-rap og en tur over kirkegården, før Oslobyen fikk nyte godt av vår fremragende tilstedeværelse. Skulle ha meg en burger på Kebabbiten, men det var så mye folk at jeg lagde meg litt pytt-i-panne hjemme. Glemte å vaske opp stekepanna etter meg, og nå tør jeg ikke se etter for jeg tror jeg ødela den litt. Bare litt.

Hvis kriminologien går til helvete...

... så vet jeg hva jeg skal bli. Jeg skal bli en rap-dronning. Det er min nye interesse. Å rappe litt.

Jeg og K har vært på Akershus festning i dag i sola og gledet oss over Oslo. Vannet glitret i takt med Sias "Breathe me" og vi ble riktig melankolske. Det hele begynte med at vi la oss på et teppe like ved en Canadagås-gjeng som var temmelig temperamentsfulle og K hadde med kokt egg som ikke var helt kokt og sølte på seg fordi hun ble redd for at gjessene skulle angripe. Jeg illustrerer med et bilde av en ørn i tre som står til pynt på hytta. Regner med at den snart blir skikkelig verdifull.

Vi flyttet oss på grunn av redsel for å bli kvakket og hakket ihjel. Vi så mange turister og en nordmann som hadde kronisk svikt i knærne. Nei, han var nok ikke narkoman, som av en eller annen grunn alltid har en kneis i beina. Jeg har en teori om at det kan være for at de lettere skal slippe unna politiet hvis de må løpe. Det blir mye av det samme som "å sette sjøbein" - å være fleksibel i situasjonen, liksom.

Jeg ligger og lader opp til en kveld med lystig lag og alkohol og akkkurat nå er det Bloc Partys "Hunting for Witches" som har den ære å bli spilt på min Spotifyliste. En nokså ekstravagant spilleliste, for ikke å si dekadent. Et ord man bør bruke mer.