Dagen derpå

Det er en mann som remjer i bakgården. Han remjer ikke i min bakgård, men i en av de nærmeste og det gjaller opp hit. For de som ikke helt vet hva å "remje" er kan jeg fortelle at det er å skrike høyt og uforståelig stygt. Det høres ut som om han er full, og det er han sikkert også. Og nå har han begynt å lage høye og lyse ropelyder.

Apropos fyll så undres jeg over utelivets finurligheter. Det er et helt system av handlinger, kroppsholdninger og ord - ja, et generelt oppførselssystem. Og så undrer jeg meg over hvordan man kan føle seg fjong og fin det ene øyeblikket, for så å føle seg som en brukt tepose det neste. Med en gang man tar av sminken og flerrer av seg klærne før man stuper i seng, er alt over. Til neste gang.

Jeg illustrerer med dette bildet for jeg synes mannen på veggen i Byron Bay ser både ufysen og sliten ut, ikke ulikt meg selv. Jeg er ikke fyllesjuk, nei, langt derifra, for min vanlige pillerutine redder meg på mirakuløst vis hver gang. Jeg er bare sliten, liksom, og så tror jeg selv at jeg trenger denne tiden under dyna i senga, uten egentlig å gjøre en eneste konstruktiv ting. Det er vel sånn det er.

Garage og Revolver sto for tur i går, etter vorspiel hos AM med N, A og K. Det ble litt drama, noen spøkelseshistorier, en smule live-rap og en tur over kirkegården, før Oslobyen fikk nyte godt av vår fremragende tilstedeværelse. Skulle ha meg en burger på Kebabbiten, men det var så mye folk at jeg lagde meg litt pytt-i-panne hjemme. Glemte å vaske opp stekepanna etter meg, og nå tør jeg ikke se etter for jeg tror jeg ødela den litt. Bare litt.