Rasjonalitetens julenummer

I dag er dagen for stille og behagelige oppturer. Jeg har sortert og brettet sammen alle klærne som lå i diverse hauger rundt om i min lille hule, vasket ullklær med Milo og laget en kjedelig middag. Så har jeg snakket i telefonen med søster I og niese R, og da jeg sier at vi savner hverandre fordi vi er glade i hverandre sier sjuåringen R "Ja, jeg elsker deg jo". Hva mer kan man be om? Jo, man ber om et bilde av niese S som er litt over to måneder gammel og får det og ser at hun er verdens vakreste baby. Dessuten synger the Tough Alliance på en bakgrunn av synth og panfløyte i sangen "1981" og verden synes ikke så verst.

Nå må jeg stramme jerngrepet om oppgava mi, som jeg for øvrig snart er ferdig med, fordi jeg har to tusen ord for mye. På bakgrunn av den fløyelsliknende tilværelsen som har preget denne dagen, ser ikke jerngrepet så ille ut. Jeg skal sette alle kluter til og være rasjonalitetens julenummer.

Kra kra kra - innlegg på løpende bånd

Skrap skrap skrap. Gå og se hvem det er du, Korse. Det er ei gammal skjære fra Gjøvik - hu skraper og vil inn, eller ut, hu veit ikke helt hvor a vil hen.

Fræs fræs fræs. Gå og se hvem det er du, Korse. Det er en gammal ræv fra Raufoss - ræven fræser og vil inn for å fange muuuus.

Klukk klukk klukk. Gå og se hvem det er du, Korse. Det er ei lita høne fra Trøndelagen - hu vil ne'at tæl Østlandet for å eta kønn.

Brek brek brek. Gå og se hvem det er du, Korse. Det er ei lita saueførkje fra Vestfold - hu vil hemmat tæl Norge for å drøvtygge gras.

Experiments on a single subject

Eller en kveld på byen, som det også kalles. Og det er ingen positiv opplevelse.

Å si det samme igjen.Og igjen,

I går sendte jeg post til en F. Vike som bodde i Vike, i Vikebukt. Vikebukt, liksom. Det blir det samme som å hete F. Smør og bo i Flesk, i Smør På Flesk.

Videre spiser jeg nudler og venter på noe jeg ikke vet hva er. Det er litt rart for det kommer ikke til å skje noe annet i dag enn at jeg må sitte med nesa i ei bok fra helvete, og som kjent - det skjer ikke noe særlig i møtet mellom mennesket og boka. Mentale bilder holder ikke i dag. Gi meg noe håndfast.

Altså, hva skjer, hodet?

Jeez Louise. Nå er jeg på jobb igjen - ja, jeg liker å skrive blogg i pausen - og annenhver gang jeg er på jobb får jeg migrene. Smeller i bakhodet og jeg blir trøtt. Det er ikke gunstig å jobbe med sytten barn når blodet ikke kommer til hjernen fort nok. Ikke gunstig. I mangel på medisiner har jeg blandet to og en halv skje med pulverkaffe sammen med én desiliter vann og en sukkerbit for å få koffein i blodet. Det smaker tjære og galle med et hint av asfalt og en definitiv ettersmak av magesyre.

I stad snakket jeg med noen på menighetskjøkkenet her som fortalte meg om sine personlige problemer, noe som ikke var slitsomt for meg, men tvert i mot veldig interessant. Er det sånn man blir som kristen? Åpen og ærlig som snakker om sine innerste hemmeligheter til en fremmed som banner ved oppvaskmaskina? I såfall skal jeg forsøke å være kristen. Om ikke hele tiden, så de gangene jeg ikke tør å gjøre de tingene jeg egentlig vil gjøre.

Takk og adjø, be eller dø.

What do you know, where do you hide?

Animal Alpha, it's cool to know nothing, jamfør Kaiser Chiefs og ignorance is bliss, jamfør V, pluss at jeg stadig leter etter en passende stor stein jeg kan gjemme meg under når ting synes litt vanskelige. Da kan jeg fortelle deg where I hide, jo, under den store steinen.

Fant en lapp på Pax i går, hvor noe hadde gått fryktelig galt. Hvem er dette mennesket som har konstruert et helt annet navn ved å legge til "Tor", liksom?

I natt drømte jeg at jeg fikk servert en halv hjerne på en tallerken. Poenget var å skvise ut væsken i ventrikkelkammerne og spise denne væsken og mamma var helt oppgitt for at jeg ikke skjønte det. Nå som det er dag skjønner jeg ingenting.

Jeg går og går men kommer aldri frem

Det er lång veg hem till mig, også, Ingenting, her jeg sitter på vestkantvørkja i nærheten av Lille- og Storaker. Dessuten kjennes det aldri som om jeg kommer helt fram. Hvor er jeg på vei? Det evige spørsmålet. Og nå aktiverte jeg nettopp trege taster. Åtte tapp-tapp-tapp på shift-knappen. Gratulerer med dagen til Linsa som blir tjueto. Skal feires med rølp på lørdag. For faen - det kan du banne på.