Minner om lysere tider

Det regner og jeg ligger under dyna og synes bittelitt synd på meg selv. Egentlig har jeg det veldig bra, men jeg kjenner at det dabber av. I stad leste jeg forresten noe av det bedre jeg har lest på lenge - det nyeste blogginnlegget på http://karikan.blogspot.com/. Anbefales på det sterkeste. For øvrig nærer jeg av minner om lysere tider, som denne tiden, som egentlig var på lørdag, da jeg, K og AM var på Garage/Gloria Flames/Bar Babylon.

I går spiste vi reker og drakk øl i blesten på AMs takterasse. Det var kaldt, men godt. Etterpå danset J en flaske rett i tinningen min, og det gjør litt vondt fremdeles. Men det er greit. Så kjenner man hvertfall at man lever.

Øvrig hører jeg på "Ceremony" med the Alcoves fordi K og J, men SÆRLIG K, har nynnet på den ustanselig i fire døgn. Men for all del, fin sang. Jeg gleder meg også til å utforske the Fashion, et givetvis dansk band, som jeg hørte litt av på vorspielet i går. Me får sjå! Én ting er sikkert - jeg trenger litt musikk for å komme gjennom dagene.

Sydlandsk varmblodig

Den ultimate sommersangen som min mormor lærte meg da jeg var liten.

Hun sto der i solen og viftet med kjolen og prøvde å haike seg skyss

Litt trett og mismodig men sydlandsk varmblodig som skapt for små kjærtegn og kyss

Så kommer en lyslugget kar med sin bil og gir henne plass med et smil

Piken hun var fra Italia

Da hun fikk skyss ble hun sjeleglad

Sommernatten var varm, han var breddfull av sjarm, hun var sydlandsk, ung og het

Og det gikk som det gikk, det ble øm romantikk langs med landeveien et sted

De tok farvel da de skilte lag

Siden så gikk både år og dag

Han kjører fortsatt sin bil nå og da

Hun bor fornøyd i sitt Italia

Og synger om sommer og landeveistråkk for en blåøyd og lyslugget pjokk

Det blir en god sommer.

Tristkjeks og duksnurper

Ord og uttrykk fra Trøndelagen; pesslaus, tristkjeks og duksnurper. Pesslaus er du om du er en kamerat som ikke er kjæresteemne. En tristkjeks er en som kjeder andre og seg selv i sosiale sammenhenger. En duksnurper er en som drar med seg duken av bordet når hun eller han skal gå forbi og det er trangt om plassen. Bare positive uttrykk, med andre ord.

Under filmen i går spiste jeg og AM popcorn av dyna til K. Når man først har sølt noe i senga kan man like gjerne fortsette å søle. K skulle allikevel skifte sengetøy i går kveld. Flott. Spise snacks av møkkete dyne.

Dag to av ekskursjonsuka. J, AM og jeg har trasket litt rundt i Gamlebyen i Oslo, men det slo ikke skogsturen i går. Dessuten var J skikkelig gretten, så jeg og AM måtte mer eller mindre holde fortet på egen hånd.

K og M har spist middag hos meg i dag. Hjemmelaget pizza, og gelé til dessert. Jeg er stinn. Stinn som ei tønne. Jeg gleder meg til i morgen, da jeg, sammen med gode venner, skal begi meg ut i den gylne væskes vidunderlige verden. Nei, ikke urinens verden, selv om det er veldig godt å tisse om man virkelig må. Vi snakker øl. Øl på takterasse på St. Hanshaugen. Eller var det takveranda? Eller takbalkong? Takplatting? Definisjoner er noe dritt og det å snakke om dem er enda mer bedritent.

Jeg er ingen tristkjeks, men står i fare for å være duksnurper. Be meg på et skikkelig middagsselskap en gang, så får du se. Sørg for at duken er hvit og at bordet er fylt med god mat av alle slag, for kanskje kommer kongen hit til middag. Kanskje kongen også er en duksnurper.

"Til setels fol å gjøle seg fetel"

Det val en gang tle bukkel som skulle til setel fol å gjøle seg fetel

Tlipp tlapp tlipp tlapp ovel bloa

Ordene til min søster I, ved treårs-alderen, da hun skulle gjenfortelle eventyret om de tre Bukkene Bruse. Og det er nettopp det jeg har gjort i dag - gjort meg fetel ved både Frognerseteren, Ullevålseter og Sognsvann. Jeg, K og J har vært på en tre timer lang fottur i Oslo-marka i dag. Jeg er så fornøyd. Og litt svett. Her ser du K stikke opp fra ei rot med stokken sin.

Det har virkelig vært en festlig tur. Vi har sunget gamle barnesanger, nye sanger, vi har sunget for hverandre og for andre turgåere, på helt ufrivillig og uvitende basis. Vi rastet med jevne mellomrom og nøt ulike lukter - en eim av ruccola, generell furuskog og myroppgulp. Etter turen dro vi hjem til K og J og lagde pannekaker og tomatsuppe, og AM kom også, og så så vi Trainspotting. Jeg er veldig fornøyd med dagen. Veldig. Og det er det ikke ofte JEG sier.

Shit the same

Enda en helg er over og i morgen begynner virkeligheten på nytt. Egentlig er hver dag lik for meg nå. Jeg har jo ingenting å gjøre. Det jeg imidlertid har er lakenskrekk og våkneskrekk. Jeg vil verken legge meg eller stå opp. Det som skjer når man legger seg ned er at man begynner å tenke og tenking er sjelden bra. Hvertfall ikke når man egentlig ikke har noe å tenke over. Shit the same. K skrev dette på veggen på Bar Babylon i går kveld.

For øvrig var det en vellykket bursdagsfeiring på fredag. Alle vennene mine hadde spleiset på digitalkamera til meg og jeg var strålende fornøyd. Gode venner finner man ikke under en hvilken som helst stein. Jeg har tydeligvis løftet på alle de rette steinene.

Planen for uka er herved å oppdage noe nytt ved Oslo hver dag. Jeg føler i grunnen at jeg oppdager noe nytt ved Oslo hele tiden, men det blir flere skuffelser enn det blir positive overraskelser. Dette aksepteres ikke. Jeg vil ikke godta det og skal snart sette meg på bakbeina. Skal bare hente litt krefter først. Tvinge det frem.

The good times are killing me

Det er regn, det er klamt, det er grått. Det er bursdagen min.

Jeg er virkelig ikke den som stresser med å bli gammel. K var helt "Angst!!! Jeg blir tjuefire!", men det gjør ikke noe for meg å bli eldre, så det er ikke det som setter en demper på denne dagen. Jeg vet at om åtte timer blir det bursdagsfest og nesten alle jeg er glad i kommer dit, og det blir kjempefint. Allikevel synes jeg, helt subjektivt selvsagt, at det er noe dritt å ha bursdag når man er voksen.


Da jeg var liten våknet jeg alltid klokka fem om morgenen og lå og ventet på at mamma skulle komme inn med gaver og kake og frokost. Det var tradisjon, og jeg begynte å gråte av frustrasjon fordi hun ikke kom inn før rundt syv. I dag våknet jeg klokka tjue over fem men sluknet fort av ren frustrasjon over at vinduet knirket så jævlig. Så våknet jeg igjen klokka ni av at mamma ringte. Følte meg klam og jævlig. Flott start på dagen. Familien ringer: "Hvilke planer har du for dagen, da? Skal du noe spennende?", "Nei. Eller, jeg skal drikke meg full i kveld". Hva skiller denne dagen fra en hvilken som helst annen fredag? Absolutt ingenting.

Nå sitter jeg på Kaffefuglen etter en tur på polet. Selv om jeg kanskje gleder meg til i kveld, kjennes det ikke sånn ut. Jeg er veldig glad for at folk kommer og at det blir feiring, men likegyldigheten min ovenfor alt og ingenting om dagen tar overhånd, også nå. Kanskje blir jeg positivt overrasket, men nå er jeg bare sur. Drittbursdag. Tjuetoårsdagen var også dritt og tjueenårsdagen husker jeg ikke engang. Det er best det tar seg opp til neste år!

Et år eldre og veldig mye smartere

Jeg blir snart tjuetre år. Ha det bra, tjueto. Tjuetre er ingen alder. Tjuefem - det er det man skulle ha blitt. Tjuetre har ingen substans, liksom. Man er i limbo som tjuetreåring; vet ikke hva som har vært og hva som kommer.

Jeg skal ta en tidlig kveld etter en meget rystende dag. Generell ydmykelse og klein stemning tar på, og jeg satser på bedre tider i morgen. God natt til meg, unge menneske.