Onsdag som er full

Ja, da satt jeg på skolen foran en jus-pc og føler meg fremmed student i eget land. Som jeg for øvrig er. Har fortsatt ikke hørt noe mer fra pc-fyren, noe som uroer meg, men på den andre siden trenger jeg ikke betale penger jeg ikke har før om en liten stund.

Jeg skal på forelesning nå, for så å sitte på Kaffefuglen med vekselsvis S og V til i ettermiddag. Jeg føler det kan bli hyggelig. I morgen kommer I, min søster, til byen og da skal vi handle gravidklær. Jeg føler det er rett opp min gate da jeg på byen forleden ble spurt om jeg var "morra til ungen til Sean? *hikk*". Knall.

Ellers er det vel ikke så mye å fortelle, kanskje. Jeg har verken hatt de store tankene eller hendelsene siden sist, bare angstfylte timer i katakomben preget av tvangsfokusering som i grunn har gått til helvete. God onsdag.

OK...

Ny uke, nytt helvete?

Neida, ikke vær så negativ!

I dag leverte jeg levningene av pc'en min hos en tekniker. Sekshundre kroner timen skulle han ha. Jeg blir kvalm.

Jeg er sulten og skal hjem. Nei, jeg er ikke hjemme. Jeg må bruke andre menneskers pc til personlige gjøremål fordi jeg har tatt livet av min egen. Skyld deg selv. Skyld meg selv.

God mandag.

Død datamaskin

Jeg har ødelagt datamaskinen med te. Jeg gjorde det i går og nå virker den ikke. Helvete. Oppdatering følger.

Med hånden på svampen

Jeg leste litt pensum her om dagen. Ja, jeg leser litt fra tid til annen. Christie nevnte de "som holder hånden på svampen". I hvilken sammenheng er uvesentlig. Jeg tenkte; når holder man egentlig hånden på svampen?

Jeg kom frem til følgende alternativer: eventuelt i dusjen/mens man vasker en kjele/mens man skjærer sopp/dersom man holder på en penis (som jo er et svamplegeme)/om man dykker i havet og finner og tar på en svamp.

Flere alternativer mottas med takk.

I går var jeg en snabbtur ute med L og K. Endelig fikk jeg oppleve Funhouse, som har stengt meg ute helt siden jeg flyttet tilbake til Oslo; det har vært stengt - det har vært konsert og dermed kostet penger - folk har ombestemt seg. Jeg trodde aldri jeg faktisk skulle komme inn, og hvis jeg skulle, kom det til å ende med ulykke. Jeg er skuffet. Ingen ulykke og ikke noe særlig til verken klientell eller musikk. Forventningene var høyere enn realiteten.

Dypdykk i hjernen

Jeg skal skrive oppgave om noen måneder. Av den grunn må jeg researche litt her og der, uten egentlig å komme frem til noe spesielt. Det er vanskelig. Jeg må gjøre flere dypdykk i hjernen som i grunnen ikke resulterer i annet enn frustrasjon og utblåsninger ovenfor mine romkamerater. Jeg må bli strukturert. Hvordan blir man det?

Jeg skal forsøke i dag. På kafé. Der blir man hvertfall ikke strukturert. Men jeg skal møte V til en koselig kaffe før jeg skal på skolen.

Mamma har bursdag i dag! Hurra!

Ellers er min mistanke at dette er en vanlig torsdag. Litt action, takk..? Her: fra mine glansdager som longboarder:

Vingeringer på en god dag

Hurra! Jeg har snart ingen penger og ingen jobb, men jeg har spandert på meg disse fantastiske pegasusvingeringene fra Tatty Devine. Blir riktig glad av å se på dem, jeg.

De står selvsagt til mitt kjede av samme kaliber.

Det blir en god vår.

Før det blir vår, må det leses. Det er det jeg egentlig gjør nå. Drømmen hadde selvsagt vært å faktisk gjøre det mens jeg skrev her og hørte på musikk og snakket med R på internett. Min simultankapasitet strekker seg bare så langt, og det er ikke langt nok. I dag er fridag fra jobb, les: lesedag, men jeg sov lenge og spiste frokost lenge, og sitter på internett altfor lenge. Må gi meg og skjerpe inn. M og K kommer på middag i dag. Det blir storveis kos.

Hva har skjedd ellers? Jeg spiste Fjordland i går. Vondt og tragisk, var det. Så spiste jeg syltetøy. Herregud. Jeg må skjerpe inn på vanene. Men de er så gode. Legg merke til at jeg skriver vanene og ikke uvanene. Det sier alt om instillinga. Nå er det nok for i dag.

Tack o' hej, orörda grej.

Sexy night med et hint av øl

Enda en helg er forbi og jeg føler den har vært temmelig vellykket. Jeg begynte helgen med arbeid, både fredag og lørdag, og på sistnevnte dag sto jeg opp halv seks. Da natten var omme hadde jeg vært våken i tjuetoogenhalv time. Sov i syv timer og var like fin. Merkelig hvordan kroppen fungerer.

Lørdag kveld skulle altså være burlesk-kvelden. The Fleshoticas skulle opptre på Gamla, i tillegg til to andre band. Da klokka nærmet seg kvart over elleve, kunne jeg og S endelig stille oss foran scenen og høre Los Plantronics spille mariachirock med innslag av gode gitarriff og en helt heftig trommeslager som sto og spilte. S syntes også han var heit, men det sa hun for øvrig om gitaristen også, og da påpekte jeg; "Se dem for deg uten de stæsja klærne de har på seg, eventuelt uten hatt, og begge har måne". Hvertfall han trommisen. Han hadde vi, tidligere på kvelden, gjort narr av fordi han hadde mohawk og måne. Folk i publikum dyttet hverandre rundt og kastet øl bakover i lokalet. Jeg fikk både en og to dusjer over meg. Uansett; det var veldig bra, god driv og passe med mexikansk mystikk. Og her er et bilde av bandet, fra venstre; trommisen, uviss mann med hatt, vokalisten, gitaristen.

Så ble det pause igjen. Å nei, tenkte vi. Vi hadde planer om å danse vilt på Garage senere samme kveld, men nå nærmet det seg natt. Vi fryktet at det andre bandet kom på før danserne, sånn at vi måtte ha blitt der hele kvelden. Så god stemning var det ikke. Neida, danserne kom på ikke lenge etter i små truser og bh'er med diverse finurligheter, en Dracula-dukke og store fjærvifter. Det var omtrent det som var bra med det også. Det var skuffende. Litt klumsete, men forsøksvis sexy, bevegelser blandet med "komiske" ansiktsuttrykk og en heller dårlig story som skulle fungere som en base for det hele. Jeg konkluderte at jeg og S antakelig kunne gjort en like god jobb, uten formell trening fra London. Plakaten jeg fant på internett tilsier en mer sexy night enn vi fikk oppleve.

Kom vi oss til Garage? Åjada. K falt med hodet først for å redde ølen, musikken var halvhjertet og ukjent, S ble utsatt for sandwichdansing og vi ble tilbudt å kjøpe kokain av en meget innpåsliten fyr. Til slutt ble vi sinte, S og jeg. S brukte den sinte stemmen. Det hjalp.