Inflation

Åh, takk. Jeg hører på the Whitest Boy Alive med "Inflation". Det er bare godt. Føles som balsam for både kropp og sjel. Jeg kommer ikke til å legge til noen youtube-link, da jeg har altfor dårlig internettforbindelse til å drive med slikt.

Lørdagen kom og gikk. Vi dro på Garage og danset oss inn i de små nattetimer. Det var veldig gøy! "Danset" er kanskje en positiv overdrivelse. Vi beveget på kroppen som best vi kunne til musikk vi både kunne/ikke kunne/lot som om vi kunne. Jeg merker at jeg har en veldig trang til å snakke samtidig som jeg danser. Ikke om hverdagslige ting, altså, men mer om sånne ting som har med dansingen å gjøre. Det må være slitsomt for de jeg danser med. De hører jo ingenting. Jeg tror jeg gjør det fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre samtidig som jeg dummer meg ut OG har det gøy - alt på en og samme gang.

Nå skal jeg på jobb. Det blir som vanlig helt TOPP! Jeg har det bra, savner Rune, gruer meg til jobb, gleder meg til lønning, til en dag jeg kan sove lenge uten dårlig samvittighet, og til et tastatur som ikke er forsinket.

The Whitest Boy Alive - takk: "Done With You".

Sexstemning

Jeg og Kari, evt. Silje og jeg, sitter og vorser på rommet mitt/Siljes rom. Det er ikke mindre enn festsamt. Vi har øl, peanøttkjeks og det er heidundrande sexstemning. Dette er det nye uttrykket. Mari fant på ordet i går. Det skulle beskrive den sitrende kjemien mellom Sharon Stone og Michael Douglas i filmen "Basic Instinct". Etterpå skal vi ut og oppdage et nytt utested, der øllen flyter og mennene leter etter en dame som Kari. Vi gir oss på topp. Kanskje kommer vi med en situasjonsrapport senere på kvelden. Når peanøttkjeksen har kicka inn.

Müsli fra ei lita skål

Nå har jeg pause på jobben og sitter og håper på at V skal jobbe i morgen. V? Skal du? Jeg spiser müsli fra ei lita skål i metall. Vi har ingen normale boller her. Bortsett fra slike som hever.

Senere skal jeg og Kari og M spise kjøtt av uvisst slag. Tipper det blir en rett av okse ytrefilet da det er på tilbud på Kiwi denne fredagen. Storveis opplegg, sier bare jeg. Hamstring må til.

Ellers skjer det svært lite. Da jeg våknet i dag sto en hårtust rett opp midt på hodet. Virkelig helt rett opp. Som en antenne. Jeg måtte legge håret med hårnåler. Jeg føler meg intetkjønnet da jeg uten sminke og med dårlig sveis og skaut trasker rundt her i hvite og altfor små klær. Egentlig går det helt greit å være intetkjønn her. Spiller ingen trille. Kanskje folk tror jeg er en sånn super-opptatt-av-økologisk-og-biodynamisk-mat-person-som-tar-prinsipielt-avstand-fra-sminke. Det er ikke sannheten.

Skrivepress og bare truse, eller uten truse

Skal det å ha en blogg føre til at man føler at man MÅ skrive? Sikkert ikke. Det er nå sånn jeg føler det allikevel.

Nå drikker jeg te etter å ha fortært to heller smakløse knekkebrød. Jeg skal begynne å lese snart, men alt er jo morsommere. Jeg må også handle mat i dag, og det er omtrent de planene jeg har. Etter å ha blitt inspirert av http://karikan.blogspot.com angående ensformigheten og det noe kjedsomme ved å lese pensum, har jeg tatt på meg en kjole og satt opp håret litt. Bare sånn for å føle meg litt bedre og freshere, selv om jeg bare sitter inne i katakomben min alene. Jeg kommer ikke til å sminke meg, da. Det får være grenser og jeg regner med at det blir mye oppgitt hånden-til-ansiktet-action gjennom denne lesefasen uansett.

Jeg har sovet godt i natt. Jeg drømmer stadig ulike drømmer om de i kollektivet. Sånne helt hverdagslige ting - jeg lukker døra til kjøkkenet, sier hei og så videre. Kanskje det ikke er drømmer. Det er jo faktisk det jeg driver med her sånn i hverdagen. Sier hei og lukker dører. I går kveld prøvde jeg og Kristine å gjøre kollektivaktiviteter. Det vil egentlig bare si at vi prøvde å snakke i stedet for å se på TV sammen. Jeg har foreslått litt av hvert når det gjelder fellesaktiviteter, ja, sånn rent typiske kollektivting. Toving. Gå nakne på underkroppen på kjøkkenet (les: 'Tilsammans'). Kristine var i hvert fall veldig med på det siste. S fortalte at hun bare går i truse til badet, enda hun deler bad med en mer eller mindre ukjent mann. Han er vokst opp i et naturist-hjem, så da gjorde det visst ikke noe.

Nå må jeg begynne dagen, tror jeg. Blir mye svada her. Jeg ønsket forresten å hete Svada da jeg var liten. Jeg hadde sett 'My Girl' litt for mange ganger, og hun het Vada, og jeg het Silje, så det naturlige var å sette en 'S' foran Vada, og dermed Svada. Mamma forklarte til slutt hva det betydde, men det tok noen år og en hel del kynisme før jeg forsto at det kanskje var upassende.

Tom tid

Nå er klokken fem over halv ni og det er kveld. Akkurat nå er det tom tid. Det er det for meg, i alle fall. Mange andre gjør sikkert noe spennende akkurat nå, mens jeg sitter her og undrer meg over hvordan dagen kan formuleres. Jeg har lest i dag. Lest om ting jeg ikke skjønner så mye av. Så har jeg spist. Jeg har spist ganske mye, for når man leser er det liksom ikke noe annet å finne på enn å spise litt ved siden av. Jeg har også vært en tur ute, men bare i om lag en time, og da gikk jeg inn igjen. Har denne dagen vært en meningsfull dag, sånn i kontrast til i går? Jeg tror ikke det. Det er vanskelig å si, egentlig. Kanskje man ikke helt skjønner hvilke dager det er som teller før etter at man er ferdig med dem - før det har gått en liten stund.

Jeg glemte å ringe S i går. Det får ikke hjelpe. Vi kommer til å snakkes senere.

Snart skal jeg se et tv-program om psykisk syke i norske fengsler. Det er fortsatt en time til det begynner. Hvis jeg har mer tom tid nå så kan det hende at jeg forsvinner.

Jeg har tre blemmer på tunga som i løpet av natten kommer til å utvikle seg til sår.

I går så jeg en mann som liknet en mus og en mann som liknet en gris.

no_headline

I dag har vært en så meningsløs dag at den verken fortjener overskrift eller et fullt innlegg.

Jeg har spist blåbær som var hvite inni. Da er det ikke BLÅBÆR, REMA1000!

Kollektivliv

I dag er det søndag og jeg er glad for at søndag i utgangspunktet er en fridag i Norge. Det oppfordrer til eget tempo og valgfritt liv. I dag våknet jeg med maks fyllesyke. Jeg stavret meg opp etter at Kari hadde dratt - min erobring fra byturen i går - og lagde meg frokost. Deretter gikk jeg ned på hjørnet og kjøpte en sjokolade-brioche og en croissantsnurr med rosiner på Åpent Bakeri, for så å fleske meg i senga med alle herlighetene. Jeg har jeg sett "Waking the dead" i fire timer og så satte jeg en hamburgerbrøddeig og lagde en hamburger. Jeg leste ferdig ett kapittel av Garland og bakte ut brødene, stekte de og hamburgeren og nå er jeg mett. Joda, jeg er ganske fornøyd, jeg. Med dagen, altså.

Forreseten føles det som om jeg gruer meg til noe, og det er ikke så fint. Dype åndedrag hjelper ikke. Kanskje det er det de kaller "fylleangst", men jeg gjorde ingenting jeg angrer på i går. Jeg gjorde nesten ingenting i det hele tatt - drakk en drink og masse vann og det var det.

I morgen er det jobb og S har bursdag. Jeg må huske å ringe.