no_headline

I dag har vært en så meningsløs dag at den verken fortjener overskrift eller et fullt innlegg.

Jeg har spist blåbær som var hvite inni. Da er det ikke BLÅBÆR, REMA1000!

Kollektivliv

I dag er det søndag og jeg er glad for at søndag i utgangspunktet er en fridag i Norge. Det oppfordrer til eget tempo og valgfritt liv. I dag våknet jeg med maks fyllesyke. Jeg stavret meg opp etter at Kari hadde dratt - min erobring fra byturen i går - og lagde meg frokost. Deretter gikk jeg ned på hjørnet og kjøpte en sjokolade-brioche og en croissantsnurr med rosiner på Åpent Bakeri, for så å fleske meg i senga med alle herlighetene. Jeg har jeg sett "Waking the dead" i fire timer og så satte jeg en hamburgerbrøddeig og lagde en hamburger. Jeg leste ferdig ett kapittel av Garland og bakte ut brødene, stekte de og hamburgeren og nå er jeg mett. Joda, jeg er ganske fornøyd, jeg. Med dagen, altså.

Forreseten føles det som om jeg gruer meg til noe, og det er ikke så fint. Dype åndedrag hjelper ikke. Kanskje det er det de kaller "fylleangst", men jeg gjorde ingenting jeg angrer på i går. Jeg gjorde nesten ingenting i det hele tatt - drakk en drink og masse vann og det var det.

I morgen er det jobb og S har bursdag. Jeg må huske å ringe.

I dag er det lørdag

Det er helt sant. Noe som ikke er helt sant er at maten jeg spiser er veldig god. Ris med kjøttdeig, løk, krydder og rosiner. Det var godt i går, men ikke så godt i dag. Jaja, hva gjør vel det når jeg skal fråtse i ost og vin senere i kveld? Jeg og Kristine får besøk av Sarah og Kari og sammen skal vi drikke druer og spise melk av varierende slag. K og M, som også bor her, skal ha fest og vorspiel, så det blir fullt hus, men sikkert gøy. Etterpå skal vi på Bar Babylon og drikke Bloody Marys så det holder. Hvis de ikke har selleri, derimot, blir det ikke noe, bare skuffelse.

Først skal jeg lese om kontrollkultur i den vestlige verden og tenke på alt annet enn nettopp det. Det er så mye som blir gøy når det er noe som er litt kjedelig.


Luftballong av Kareena Zerefos. Hvis du ser nøye etter ser du meg i kurven på vei til Australia.

Drømmen er...

... en pause. Jeg er så sliten og lei av å være redd for å tenke. Det er fredag morgen og jeg er forkjølet. Egentlig skulle jeg ha vært på jobb, men jeg er syk og hadde jeg måttet forklare hvilke smøreosttyper vi hadde i smøredisken i dag, hadde jeg antakelig fått hosteanfall samtidig som jeg brøt ut i spontangråt. Fortsatt noe mental ustabil, med andre ord. Det er ikke bare bare. Det veller opp som noe man gruer seg skikkelig til men prøver å stenge ute. Noen ganger virker det håpløst, mens andre ganger går det helt greit. Det er bare andre dagen. Jeg er klar over det. Jeg føler meg ensom, allikevel, selv om jeg har gode venner og god familie. Nok om det for i dag.

I går var jeg og Kari på Kiwi på hjørnet her. Jeg snakket i telefonen med Rune, så jeg var mer eller mindre utilgjengelig, men det var en liten jente på om lag åtte år som stoppet meg og sa "Unnskyld?". Hun hadde boblejakke og lue og en liten grønn handlevogn med en liten saft og en liter melk oppi. Hun var søt og så ikke ut som om hun bodde på gata eller hadde det dårlig rent fysisk. Jeg smilte og henviste henne til Kari. Jeg ga Kari beskjed om at jenta lurte på noe, men da Kari spurte henne svarte hun bare "Nei". Jeg trodde kanskje det hadde skjedd noe - mistet foreldrene sine - gått seg bort osv. Etter noen sekunder ombestemte hun seg og spurte Kari om hun hadde 20 kr. så hun kunne få betale for varene sine. Etter litt om og men ("Jeg trenger ikke så mye", "Skulle du ikke ha 20 kr. da?", "Ja, men 10 kr. holder") sa Kari at hun kunne betale for varene for jenta, men da sa hun bare "Nei". Karis hypoteser: hun hadde ikke penger/hun var sendt ut av foreldrene sine for å få penger av andre folk/hun var lur og slu og ville ha litt ekstra penger selv. Da vi var på vei ut av butikken gikk hun fortsatt hvileløst rundt og lette etter andre snille voksne. Hm. Et snodig møte. Potensielt: barn nå til dags.

En stor og udekket nerve

Omtrent sånn føler jeg meg nå. Alle uforutsette ting som pirker i livet mitt gjør vondt og jeg takler det dårlig. Rune reiser til Australia i morgen og blir borte til slutten av november. Jeg vet ikke hvordan livet mitt blir etter i morgen, for sist jeg var alene sånn på kjærestefronten var livet mye enklere og jeg var bare 16 år. Man kunne leve av stipendet og man visste hva som kom til å skje de neste åra. Jeg vet jo at jeg har igjen to semestre på universitetet og sånn, men alle de andre eksistensielle spørsmålene står ubesvarte.

Ting var nok bedre før. Sånn er det vel alltid. Men er det ikke også sånn at man ideelt sett skal takle livets slag bedre med alderen? For meg blir det bare vanskeligere å takle hverdagslivets hindringer ettersom åra går. Kanskje det bare er sånn akkurat nå eller kanskje det alltid kommer til å være sånn for meg. Det vet jeg ikke selv. Det vet nok ingen. Tiden vil vise, men tiden viser seg ikke fra sin beste side og i mitt favør. Man kan vel heller ikke forvente annet. Kanskje jeg blir eldre på torsdag ettermiddag og tankene blir kanskje lettere å hanskes med fordi jeg plutselig får mer livserfaring i baggasjen, og alle vet jo at erfaring gjør alt mye lettere.

Jeg skal slappe av og holde igjen, så går kanskje dagene lettere. Noen ganger blir man lei seg av ingenting, mens andre ganger føles det som om ingenting kan påvirke en. Det er bare slitsomt når slike ganger kommer om hverandre helt uten sammenheng og rekkefølge, uten hensyn til den personen som faktisk må takle disse motsetningene. Man kan ikke styre kroppen og det er ganske rart ettersom vi stort sett gjør som vi vil.

Ting jeg synes det bør være mindre av

- Krig
- Sult
- Misforståelser
- Penger
- Arbeidsledighet
- Sykdom
- Byråkrati
- Framleie
- Banklån
- Australia
- Kulde
- Ensomhet
- Frustrasjon
- Frekke kunder
- Frekke arbeidere

Og sikkert en hel del andre ting. Jeg og Silje Fjøsne hadde en liten blokk en gang der vi skrev opp det vi definerte som faenskaper. Jeg tror vi lista opp over 500 faenskaper, jeg.

Jasså? Savna noen gode rim, kanskje?

A' Mari har fløtt utpå Haga
Nå bor dom begge ved saga
Hu jobber på Pax
Er glad som en laks
Og slit og driver med faga

Jonas har langt hår som hesten
Det vifter bort fluer som pesten
Han klipper det ei
Det veks i en fei
Det duver så fint i blesten

A' Maje sitt på en stubbe
Og spikker en fel av en kubbe
Er lur som en rev
Og får seg en grev
Og avviser alle med klubbe