Jeg prøvejobber jo på Java nå, og blir stadig oppfordret til å smile mer. Jeg har forsøkt å nevne at det er slik jeg ser ut. Sur. Født alvorlig.
Nå går jeg rundt med hodet ekstremt høyt hevet med et lite smil om munnen hele tida. Jeg har sett på meg selv i speilet når jeg gjør dette. Et lite smil som enten sier: "Jeg er gal"/"Jeg er besatt av noe eller noen, særlig av deg som jeg ser på nå"/"Jeg har en skikkelig ukul hemmelighet" eller "Jeg er redd for å smile (les: den gamle tannkremreklamen fra nittitallet)".
Mona Lisa var visst lur. Et lurt smil. Føler meg egentlig ikke lur jeg, med det smilet om munnen. Noen sier at Mona Lisa egentlig var et portrett av Leonardo Da Vinci som kvinne. Jeg føler meg mer som en mann.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
I følge E. Blackadder var Mona Lisa "in a slightly odd mood" :) På Esso var jeg blid til de blide og sur til de sure.
Akk ja. Vi tok nye portrettbilder på skolen her om dagen, det er ikke lett å smile naturlig. Det er en hårfin balanse mellom å se glad i og se gal ut. Eller i mitt tilfelle; som en psykisk utviklingshemmet.
haha, jeg syns du er fin!
Legg inn en kommentar