Skrive-skrive-skrive-ferdig!

Jeg er varm... Det er hett. I stad hadde vi ut/innbrudd av små flyvende insekter som holdt seg i nærheten av lampene og som etter en stund slapp vingene (les: mistet brystvorta) og forvandlet seg til larver som kravlet rundt på gulvet/i senga/på benken osv. På det meste var det seks små larver og et dusin vinger på puta mi. Vi prøvde å støvsuge de. Det gikk dårlig. Så dro vi på butikken og kjøpte insektsspray, og da vi kom tilbake var det biller og store maur og mange små dyr overalt som dukket under av sprayen. Ordentlig uggent. Rune moppet over gulvet og jeg tørket alle flater. Forhåpentligvis blir vi ikke forgiftet i natt.

Bildet er ikke av insektene (men om du ser nøye etter, skal jeg banne på at det ligger noen vinger og hviler mellom linjene), men av mine eksamens-notater. Linjede A4-sider - 47 sider på hver sin side = 94 i tallet fylt med min krampe-håndskrift som forhåpentligvis dekker alt jeg må vite. Og litt til. Jeg er sååå sliten og høyrehånda kommer aldri til å tilgi meg. Man skulle også tro at etter å øvd seg over 94 sider på håndskrift at man skal klare å skrive riktig. Men nei. Alle s-ene mine (som jo er min bokstav og som skal være lett å utforme for meg) er ødelagte og ser ut som en loddrett strek. O-ene er en tjukk "i" og hver gang jeg skriver "poor" så skriver jeg "poop". Hver gang. Det er ille. Nå er det nok.

Kvalmt at alt dette strevet er for fire to-timers-eksamener, men kan man det ikke, så stryker man. Nå ber jeg været om å være fint i morgen. Da kan jeg legge meg ved bassenget og lese alt jeg har skrevet. Huttemeitu. Kjenner jeg meg selv og min flaks rett, så blir det vel thunderstorms i morgen og jeg må sitte på den svette skinnsofaen med klamme hender som blar langsomt gjennom haugen av papirer. Å - hurra.