Lille vennen

Ronja er min niese og er seks år gammel. Eller seks og et halvt - man kan anta at det er ganske viktig å være noe-og-et-halvt når man er seks år. Og det er det jo.

Ronja har flyttet til Gjøvik sammen med mammaen sin, Iselin, min søster, nå i august, og har begynt i første klasse. Hun begynner å bli stor, med andre ord. Synes jeg. Allikevel er hun fortsatt liten. Lille vennen. Hun har sikkert vokst mye, for jeg har ikke sett henne på 5 måneder. Det er lenge. Når jeg kommer hjem blir det 6 måneder.

Mimmi, min bestemor, fortalte Ronja tidligere i høst at fetteren til Bæffæf, min bestefar, hadde dødd. En alvorlig og tydelig Ronja sa til Bæffæf:

"Ikke vær lei deg, Bæffæf. Du skjønner at før han ble født,- inni mammaens mage, fikk han englevingene som han flyr på nå. Alle får det. Og nå har han reist til himmelen og der kan han kjøpe seg hva han vil for der er alt gratis. Og han kan kaste roser ned til deg, før du får dine vinger på... Men etterpå kan du og han møtes der."

Sånn er Ronja. Jeg skulle ønske jeg hadde sånn fantasi og tro på døden. Hun er flink og snill og kreativ og morsom og flott. Jeg gleder meg så mye til å se henne igjen.